Fiskender
I dagens verden er Fiskender et tema som vekker stor interesse og debatt i samfunnet. Dens innvirkning gjenspeiles på forskjellige områder, fra politikk og økonomi til vitenskap og kultur. Med utviklingen av teknologien har temaet Fiskender blitt enda mer relevant, og skaper både entusiasme og bekymring hos folk. Gjennom historien har Fiskender vært gjenstand for flere studier og analyser, noe som har gjort det mulig for oss å få en bredere og dypere visjon om dens betydning og virkning i dag. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Fiskender, med mål om å bedre forstå dens innflytelse på vår verden.
| Fiskender | |||
|---|---|---|---|
 Siland, Mergus serrator
| |||
| Nomenklatur | |||
| Mergini Delacour & Mayr, 1945 | |||
| Populærnavn | |||
| fiskender, tunge dykkender | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Andefugler | ||
| Familie | Andefamilien | ||
| Underfamilie | Ender | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | sjekk! | ||
| Habitat: | tilknyttet vann og sjø | ||
| Utbredelse: | sjekk! | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Fiskender (Mergini) er et tribus i underfamilien ender (Anatinae), som inngår som én av fire underfamilier i andefamilien (Anatidae). Tribuset teller ti slekter.
Beskrivelse
Fiskender har et relativt langt og smalt nebb med tannliknende tagger på sidene. Ytterst har overnebbet nebbnegl formet som krok, som fuglene bruker til å fange dyr i vannet. Som navnet tilsier eter disse fuglen mest fisk. Fiskender flyter tungt på vannet og må løpe langs vannoverflaten for å lette fra vannoverflaten. Baktåa har velutviklet svømmelapp.
De vangligste artene i Norge er siland og laksand. Lappfiskanda hekker for det meste i Sør-Varanger.
Inndeling
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[1] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[2][3] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
- Anseriformes, andefugler
- Anatidae, andefamilien
- Dendrocygninae, plystreender
- Oxyurinae, skarvender
- Anserinae, svaner og gjess
- Anatinae, ender (127 arter)
- Mergini, fiskender (10 slekter, 23 arter)
- Clangula (monotypisk)
- Somateria, ærfugler (3 arter))
- Polysticta (monotypisk)
- Melanitta (6 arter)
- Bucephala (3 arter)
- Mergellus (monotypisk)
- Lophodytes (monotypisk)
- Mergus (5 arter)
- Histrionicus (monotypisk)
- Camptorhynchus (monotypisk)
- Tadornini, gravender og gravgjess (16 arter)
- Cairinini, skogender (11 arter)
- Hymenolaimini (monotypisk)
- Merganettini (monotypisk)
- Aythyini, dykkender (20 arter)
- Anatini, grasender (55 arter)
- Mergini, fiskender (10 slekter, 23 arter)
- Anatidae, andefamilien
Utvalg
Under følger et utvalg arter, i påvente av en komplett liste.
- Mergellus
- Lappfiskand, Mergellus albellus
- Lophodytes
- Hjelmfiskand, Lophodytes cucullatus
- Mergus
- Laksand, Mergus merganser
- Brasilfiskand, Mergus octosetaceus
- Siland, Mergus serrator
- Skjellfiskand, Mergus squamatus
- †Aucklandfiskand, Mergus australis
Referanser
- ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Eksterne lenker
- Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata