Moss og Drøbak valgkrets

I dagens verden har Moss og Drøbak valgkrets blitt et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens betydning i det vitenskapelige feltet, har Moss og Drøbak valgkrets fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de mest relevante aspektene ved Moss og Drøbak valgkrets, analysere dens innvirkning på ulike områder og dens utvikling over tid. Fra opprinnelsen til den nåværende tilstanden vil vi legge ut på en spennende reise for å forstå alt Moss og Drøbak valgkrets har å tilby.

Kart over Moss fra 1885.
Kart over Drøbak fra 1890.

Moss og Drøbak var en valgkrets ved stortingsvalgene 1844–1921.

Valgordningen

Fra Riksforsamlingen og det første Stortinget i 1814 utgjorde kjøpsteder egne valgkretser, til forskjell fra amtenes landvalgkretser, ved stortingsvalg. Moss hadde hatt kjøpstadsrettigheter siden 1720 og ble en egen kjøpstadskrets i 1914. Drøbak fikk kjøpstadsrettigheter i 1842, men hadde for få stemmeberettigede til å bli en egen bykrets, og måtte velge sammen med Moss, som var nærmeste kjøpstad.[a]

Ved stortingsvalget i 1844 ble Moss og Drøbak én krets, og denne valgte én representant i periodene 1845–1856 og 1865–1921 og to representanter i perioden 1857–1864. Ved stortingsvalget i 1921 ble kretsen slått sammen med Fredrikshald, Fredrikstad og Sarpsborg til en felles krets for kjøpstedene i Østfold og Akershus fylker.[3] Ved stortingsvalget i 1953 ble ordningen med egne kjøpstedskretser avsluttet, og Moss og Drøbak gikk inn i henholdsvis Østfold og Akershus fylker.

Liste over stortingsrepresentanter for Moss og Drøbak

Listen dekker alle som representerte kjøpstedene Moss og Drøbak på Stortinget fra 1845 til 1921. Listen omfatter alle faste representanter og alle som møtte fast som vara for regjeringsmedlemmer eller avdøde representanter.

1845–1883

Johan Thorne fra Høyre, stortingsmann 1883–1891.
Foto: R. Ovesen/Stortingsarkivet
Arne Magnussen fra Arbeiderpartiet, stortingsmann 1919–1921.
Navn Stilling Periode Merknader
Vogt, DavidDavid Vogt Byfogd 1845–1850 Vararepresentant 1848–1850
Birch-Reichenwald, ChristianChristian Birch-Reichenwald Amtmann 1848–1850; 1854–1856
Ellefsen, Christen FrederikChristen Frederik Ellefsen Snekkermester 1851–1853
Heiberg, Andreas HenrikAndreas Henrik Heiberg Lege 1857–1861
Holst, Frederik J.Frederik J. Holst Handelsmann 1857–1864
Brandt, Kristian K. HagemannKristian K. Hagemann Brandt Major 1865–1870
Peterson, TheodorTheodor Peterson Fabrikkeier 1871–1873
Sandberg, Fredrik August ZahnFredrik August Zahn Sandberg Politimester 1874–1879
Helliesen, OleOle Helliesen Overtollbetjent 1880–1882

1883–1921

Navn Stilling Parti Periode Merknader
Thorne, JohanJohan Thorne Godseier Høyre 1883–1891
Reinert, Henrik AndreasHenrik Andreas Reinert Grossist Venstre 1892–1894
Iversen, OlufOluf Iversen Glassmester Venstre 1895–1906
Kristensen, BjørnBjørn Kristensen Redaktør Frisinnede Venstre 1907–1912 Representerte Venstre 1907–1909
Jenssen, Carl EdvardCarl Edvard Jenssen Jerndreier Socialistene 1913–1915
Peterson, Hans BlomHans Blom Peterson Fabrikkeier Høyre 1916–1918
Magnussen, ArneArne Magnussen Postekspeditør Socialistene 1919–1921

Valgresultater

Valgene før 1906 foregikk i to omganger. Først valgte et valgting et gitt antall valgmenn. Det påfølgende valgmannstinget valgte stortingsrepresentant og vararepresentant. Siden 1906 har det vært direkte valg til Stortinget, de første fem gangene i enkeltmannskretser.

Valgår Venstre Samlingspartiet Socialistene
1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[4] 483 32,7 % 797 51,1 % 463 31,3 % 396 26,8 % 755 48,4 %
137 9,3 %
1909[5] 441 17,0 % 211 7,4 % 1 210(FV og H) 46,7 % 1 401 49,3 % 940 36,3 % 1 231 43,3 %
1912[6] 318 12,8 % 124 4,3 % 604(FV)
520(H) 		24,3 %
20,9 % 		1 334
  		46,8 %
  		1 042 41,9 % 1 392 48,8 %
1915[7] 656 18,0 % 1 328(H) 36,5 % 2 101 52,9 % 1 647 45,3 % 1 870 47,1 %
1918[8] 119 2,9 % 1 967 47,2 % 2 226 49,0 % 2 077 49,8 % 2 314 50,9 %

Fotnoter

Type nummerering
  1. ^ Grunnlovsbestemmelse av 17. mai 1814, §57: «Har en Kjøbstad færre end 150 stemmeberettigede Indvaanere, sender den sine Valgmænd til nærmeste Kjøbstad, for at stemme i Forening med dennes Valgmænd, og ansees da begge Kjøbstæder som eet District.»[1] Drøbak hadde 75 stemmeberettigede i 1844, og oversteg aldri 150 så lenge bestemmelsen gjaldt.[2]

Referanser

  1. ^ Olafsen, Arnet (red.) (1903). «Norges Riges Grundlov». Norske Forfatningslove. Kristiania: Steenske bogtrykkeri og forlag. s. 28. 
  2. ^ Utheim, John (1895). Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815–1885 (PDF). Norges offisielle statistikk, III, 219. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos Aschehoug & Co. s. 103. 
  3. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 68–72. 
  4. ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  5. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  6. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  7. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  8. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.