Ingvald Godal

I dagens artikkel skal vi fordype oss i Ingvald Godal, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Enten for sin relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på hverdagen eller dens historiske betydning, har Ingvald Godal vært gjenstand for debatt, interesse og studier av både eksperter og fans. Fra sin opprinnelse til sin nåværende situasjon, gjennom sin innflytelse på ulike områder og dens utvikling over tid, er Ingvald Godal et emne som fortjener å bli utforsket i detalj og uttømmende. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige fasettene, analysere implikasjonene og oppdage dens sanne betydning i den nåværende konteksten.

Ingvald Godal
Født26. okt. 1934[1]Rediger på Wikidata
Aker[1]
Død28. jan. 2019[2][1]Rediger på Wikidata (84 år)
BeskjeftigelsePolitiker, offentlig tjenestemann, kommunedirektør (1982–1985), ingeniør Rediger på Wikidata
Utdannet vedHeriot-Watt University (1959) (akademisk grad: sivilingeniør)
SøskenTore Godal
Jon Bojer Godal[3]
Ellen Nordstoga[3]
PartiHøyre (1983–ukjent)
Senterpartiet (ukjent–1983)
NasjonalitetNorge
Utmerkelser13. januar-medaljen (1996)[4]
Kommandør av Litauens fortjenstorden (2012)[4]
Hærens vernedyktighetsmedalje (1955)
Stortingsrepresentant
1. oktober 1985–30. september 2001
ValgkretsTelemark

Ingvald Åsmund Godal (født 26. oktober 1934 i Aker, død 28. januar 2019[5][6]) var en norsk bygningsingeniør, offentlig tjenestemann og politiker (H). Han var statssekretær og stortingsrepresentant for Telemark fra 1985 til 2001.

Liv og virke

Familie og utdannelse

Ingvald Godal vokste opp i Rauland og Furnes som sønn av sogneprest Odd Godal og lærerinne Randi Fætten Bojer. Han var bror av Tore Godal, Jon Bojer Godal og Ellen Bojer Nordstoga. Han ble oppkalt etter sin farfar, Ingvald Godal, bestyrer (rektor) ved Storhaug skole i Stavanger. Morfaren var forfatteren Johan Bojer, mens Tord Godal, biskop i Nidaros, var hans farbror.

Etter artium ved Hamar katedralskole i 1953 gjennomførte han førstegangstjeneste og sersjantkurs i Hans Majestet Kongens Garde i 1954/1955, hvorpå han utdannet seg til sivilingeniør ved bygglinjen ved Heriot-Watt University i Skottland. Som student var han formann i ANSAs avdeling i Storbritannia fra 1957 til 1959.

Karriere

Etter endt utdannelse var Godal konstruktør i Grønvolds konsulentfirma i Oslo, før han arbeidet gjennom 1960-årene som veiingeniør i Afrika, først i det nordlige Nigeria, så i Uganda. Han ledet Det Lutherske Verdensforbunds hjelpearbeid under Biafrakrigen fra 1969 til 1970. I 1970 kom han tilbake til Norge og ble ansatt i Asplan. Senere ble han selvstendig næringsdrivende i Rauland (nå i Vinje kommune).

Politiker for Senterpartiet

Godal var formann i Oslo Senterparti fra 1969 til 1971, statssekretær for statsråd Trygve Haugeland i Miljøverndepartementet fra 1972 til 1973, og ordfører i Vinje kommune i Telemark fra 1976 til 1979. Fra 1977 til 1985 var han den første formannen i Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar, som han tok initiativet til å danne,[7] og fra 1979 til 1981 formann i Telemark Senterparti.

Fra 1982 til 1985 var han ansatt som rådmann i Vinje kommune. Han var også styreformann i Telemarksforsking.

Politiker for Høyre

I 1983 meldte Godal overgang fra Senterpartiet til Høyre. Han var innvalgt på Stortinget fra Telemark fra 1985 til 2001, og satt sin første periode i Stortingets energi- og industrikomité, deretter i Stortingets forsvarskomité. Godal var visepresident i Norges Forsvarsforening fra 1985 til 1987 og leder i Norsk støttekomité for Tsjetsjenia fra 2002 til 2007.

Utmerkelser

Godal ble tildelt Vernepliktsmedaljen i 1955. I 1996 ble han tildelt den litauiske Medaljen for 13. januar og i 2012 ble han utnevnt til kommandør av Litauens fortjenstorden.[8]

Bibliografi

  • 1965: ZAKI. Med kompass og stikkstenger syd for Sahara
  • 1971: Barna fra Santana: Nigeria under og etter borgerkrigen
  • 1984: Det blåser i grenseland
  • 1993: Jeg vil dø vakker, Litauen
  • 2003: Tsjetsjenia: der enkene blir selvmordsbombere
  • 2007: Afrikansk rapsodi
  • 2008: Tolv modige kvinner og menn
  • 2013: Ansikt til ansikt – intense øyeblikk verden over
  • 2015: I fulanienes rike – fra nasjonsbygging til Boko Haram

Referanser

  1. ^ a b c stortinget.no, verkets språk bokmål, stortingsrepresentant-ID IGO, besøkt 31. januar 2019
  2. ^ www.vg.no, besøkt 31. januar 2019
  3. ^ a b www.vtb.no
  4. ^ a b grybauskaite1.lrp.lt, besøkt 31. januar 2019
  5. ^ NTB (31. januar 2019). «Tidligere statssekretær og stortingsrepresentant Ingvald Godal er død». VG. Besøkt 31. januar 2019. 
  6. ^ «Ingvald Godal». Stortinget.no. 
  7. ^ «LVKs første leder Ingvald Godal er død». Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. 31. januar 2019. Arkivert fra originalen 7. februar 2019. Besøkt 5. februar 2019. 
  8. ^ Apdovanotų asmenų duomenų bazė Arkivert 8. august 2020 hos Wayback Machine., søkeresultat Godal og Godala i feltet Pavardė i database over tildelinger, Litauens presidentembete.

Eksterne lenker