Snorre Gundersen

I dag har Snorre Gundersen blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker rundt om i verden. Siden fremveksten har Snorre Gundersen skapt diskusjoner og debatter om dens innvirkning på samfunn, kultur og økonomi. Når vi beveger oss inn i det 21. århundre, fortsetter Snorre Gundersen å være et tema som vekker nysgjerrighet og oppmerksomhet, ettersom dets innflytelse strekker seg til ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden betydningen og viktigheten av Snorre Gundersen, så vel som dens forhold til andre emner og dens relevans i den aktuelle konteksten.

Snorre Gundersen
Født8. apr. 1947Rediger på Wikidata (78 år)
Skogn
BeskjeftigelsePolitiker, lærer, offentlig tjenestemann Rediger på Wikidata
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
UtmerkelserNorges Røde Kors fortjenstmedalje (2017)
Norges Røde Kors’ visepresident
5. oktober 2014–6. oktober 2017
PresidentSven Mollekleiv
Nord-Trøndelag Høyres gruppeleder
oktober 1995–oktober 2003
ForgjengerOla Guldseth
EtterfølgerGunnar Viken
Stortingsrepresentant
16. oktober 1989–3. november 1990
ValgkretsNord-Trøndelag
Møtte forWenche Frogn Sellæg
Nord-Trøndelag Høyres leder
1985–5. februar 2000
ForgjengerOla Guldseth
EtterfølgerÅshild Vang

Snorre Bernt Gundersen (født 1947) er en norsk tidligere lærer, offentlig tjenestemann og politiker (H). Han var visepresident i Norges Røde Kors 2014–2017.[1][2]

Han ble født og vokste opp på Skogn som sønn av verkstedarbeider og faglærer Johannes Gundersen og hustru Eva Reinsborg.[3] Faren var jerndreier ved Nyengets mekaniske verksted og stiftet Levanger og Verdal jern- og metallarbeiderforening.[4]

Han gikk Levanger lærerskole, og begynte i 1973 å undervise ved skolen i Follafoss i Verran kommune. Gundersen var undervisningsinspektør 1976–1987 og pedagogisk konsulent 1986–1991, deretter skolesjef i kommunen 1991–1995, assisterende rådmann og kommunalsjef for oppvekst 1995–2010 og rådgiver i rådmannens stab 2010–2011.[5][6]

I sin ungdom var han med i AUF, men meldte seg senere inn i Høyre.[7] Han var medlem av Verran kommunestyre og formannskap 1980–1987, medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1992–2003, medlem av fylkesutvalget 1995–2003 og leder i Høyres fylkestingsgruppe 1995–2003. Han var formann i Nord-Trøndelag Høyres fylkesstyre 1985–2000.[5] Gundersen søkte ikke renominasjon til fylkestinget foran valget i 2003, etter et sykdomstilfelle.[8]

Gundersen var Høyres 1. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 1989–1993, og møtte fast for statsråd Wenche Frogn Sellæg 1989–1990. Gundersen satt i Stortingets forsvarskomité.[5] Gundersen var Høyres 1. kandidat til Stortinget fra Nord-Trøndelag i 1997 og 2001, men ble ikke valgt.[9]

Av andre offentlige verv har Gundersen vært styreleder i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk 1987–2001 og styreleder i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond 1999–2003.[5]

I 2017 ble han tildelt Norges Røde Kors’ fortjenstmedalje.[2]

Referanser

  1. ^ Bjørdal, Svein (8. oktober 2014). «- Må bli modigere». Lokalavisa Verran Namdalseid: 6. 
  2. ^ a b «Høythengende heder til Snorre». Namdalsavisa. 11. oktober 2017. Arkivert fra originalen 11. oktober 2017. Besøkt 11. oktober 2017. 
  3. ^ Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck (red.) (1956). Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Søndre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 102. 
  4. ^ «40-årsjubileum i Levanger/Verdal Jern- og Metall». Trønder-Avisa: 27. 7. oktober 1978. 
  5. ^ a b c d «Gundersen, Snorre (1947-)». Stortinget. Besøkt 19. oktober 2014. 
  6. ^ «Ny ledergruppe i Verran kommune». Trønder-Avisa: 32. 21. mars 2011. 
  7. ^ Almlid, Ole Erik (10. januar 1998). «Kamphaner med fortid i Sp og Ap». Trønder-Avisa. 
  8. ^ Rise, Mari K. By (25. september 2002). «Høyre-topp trekker seg». Adresseavisen: 2. 
  9. ^ Okkenhaug, Knut (14. september 2001). «Gundersen parkert av Lyngstad». Adresseavisen: 8. 

Eksterne lenker