Denne artikkelen tar for seg temaet Association of Norwegian Students Abroad, som har skapt stor interesse på ulike områder. Association of Norwegian Students Abroad har fanget oppmerksomheten til eksperter, entusiaster og allmennheten, så det er relevant å analysere og fordype seg i dette temaet. Gjennom historien har Association of Norwegian Students Abroad spilt en fremtredende rolle i ulike sammenhenger, og påvirket blant annet sosiale, kulturelle, politiske, økonomiske aspekter. Derfor er det viktig å utforske dette emnet grundig for å forstå dets innvirkning og relevans i dag. Gjennom den detaljerte utforskningen av Association of Norwegian Students Abroad søker vi å gi leseren en fullstendig og oppdatert visjon om dette emnet, for å bidra til berikelse av kunnskap og forståelse av viktigheten.
Association of Norwegian Students Abroad | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Org.form | Forening/lag/innretning | ||
Org.nummer | 970168907 | ||
Stiftet | 1956 | ||
Land | Norge | ||
Hovedkontor | Oslo | ||
Nettsted | ansa.no (nb) | ||
Association of Norwegian Students Abroad (ANSA), iblant fornorsket til Samskipnaden for norske studenter i utlandet, ble grunnlagt i 1956 og er en norsk forening for norske studenter i utlandet.
ANSA har over 10 000 medlemmer og over 500 tillitsvalgte i mer enn 90 studieland. I 27 land er det opprettet egne landsstyrer som sørger for sosiale og faglige arrangement. Landsstyrene stiller også delegater til generalforsamlingen som avholdes hver sommer i Oslo. Medlemskap i ANSA er frivillig.
Den daglige driften til ANSA ledes av generalsekretær Hanne Refsdal.[1]
ANSA ble stiftet i 1956 etter at det i lengre tid var flere nordmenn som reiste til utlandet for å få sin utdannelse. Organisasjonen hadde først en intensjon om å jobbe for bedre studiekapasitet i Norge og i så måte gjøre seg selv overflødig, men endret senere kurs til å jobbe målrettet for at flere skulle reise ut.[2]
Allerede tidlig i 1950-årene hadde norske studenter begynt å organisere seg i lokale foreninger i sine respektive land, man hadde blant annet en norsk studentforening i Utrecht i Nederland og flere foreninger rundt om i Tyskland. I Tyskland hadde man også begynt å samkjøre disse gruppene noe, hvilket resulterte i Nordische Akademische Verein in Deutschland (NAVD).[2]
Halvard E. Sæther var på dette tidspunkt tilsatt ved kontoret for kulturelt samkvem med utlandet, som var underlagt Utenriksdepartementet, og møtte her representanter fra NAVD som meldte om de samme problemene. Det var slik Sæther ble her klar over potensialet for å samle organiseringen slik at en kunne bringe frem saker på alles vegne. I den samme perioden hadde Jarle Rotevatn i Lånekassen arbeidet med en idé om lokale lånekassekontorer på ulike studiesteder i utlandet.[2] Rotevatn og Sæther kom i kontakt og la sammen ut på en turné i Europa for å besøke studiesteder der nordmenn opphold seg for å lufte interessen for sine respektive ideer. Turneen hadde tent interessen blant nordmenn i utlandet og NAVD inviterte nå de ulike gruppene norske studenter i Tyskland, Østerrike og Sveits til et forberedende møte i Darmstad 16. juni 1956.[2]
I Darmstad ble de ulike gruppene enige om å organisere seg i en felles organisasjon hvor lokale grupper skulle velge sine representanter som skulle møtes i et landsstyret som igjen skulle være et bindeledd til sentrale organisasjonen de så for seg i Oslo.[2] Darmstad-forslaget ble så videreformidlet til alle foreningene på kontinentet og Norsk Studentsamband (NSS) ble spurt om å bistå med avviklingen av et konstituerende møte. Innbydelse ble sendt til gruppene man kjente til i Nederland, Storbritannia, Sveits, Tyskland og Østerrike. Skandinavia og USA ble ikke tatt med på dette tidspunkt fordi man ønsket å se hvilke resultater man kunne oppnå innenfor et begrenset område. Innen generalkonferansen hadde det kommet flere forslag til både økonomien og organiseringer fra henholdsvis Zuirch og Karlsruhe.[2]
4. september 1956 var ANSA et faktum.[2] Interimsstyret besto av studenter fra Sveits, Vest-Tyskland, Skottland og Nederland.[2] De mest presserende sakene som måtte løses var fremskaffelse av økonomisk grunnlag for driften det første året, inntil kontingenten kunne trå til for fullt, oppbygging av et sekretariat i Oslo og organisering av ANSA i de forskjellige studielandene. De evnet å skaffe til veie midler fra ulike organisasjoner og fikk i stand et kontorfellesskap med NSS, Norsk Studentsamband. Halvard Sæther ble valgt av interimsstyret som ANSAs første generalsekretær, dog ikke i fast lønnet stilling. Sæther satt i stillingen til 15. januar da Johan R. Ringdal ble ansatt som felles generalsekretær for ANSA og NSS.[2]
En av de viktigste sakene i ANSAs tidlige periode var reiserabatter. Flyvninger og andre former for internasjonal reise var på denne tiden langt dyrere enn dagens billigflyvninger, hvilket resulterte i at ANSA brukte mye tid på å anskaffe reisemoderasjoner.[2] ANSA drev i en årrekke med chartring av fly og koordinering av lokale foreningers chartring av fly for å sikre enklere og rimeligere transport hjem.[2]
ANSAs formål er å ivareta de norske utenlandsstudentenes faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser, samt å skape forståelse for den ressurs utenlandsstudentene representerer i kraft av sin internasjonale erfaring og kompetanse.[3]
ANSA som organisasjon kan oppsummeres i tre deler: informasjonssenter, studentsamskipsnad og interesseorganisasjon.
ANSAs infosenter er en nasjonal og offentlig støttet informasjonstjeneste. Informasjonssenteret til ANSA representerer ingen land eller universiteter og tilbyr nøytral veiledning om studiemuligheter i utlandet. Derfor gis det heller ingen anbefalinger om studiested. Veiledningstjenesten gir hjelp-til-selvhjelp og ANSA søker ikke på studentenes vegne. Senteret består av fire heltidsansatte konsulenter som tilbyr nyttig informasjon slik at prospektive studenter skal kunne ha best mulig grunnlag for å finne sitt drømmestudium.
ANSA har en kvalifisert sosialrådgiver ved hovedkontoret i Oslo som kan hjelpe og veilede studenter. Sosialrådgiveren har taushetsplikt, og bistår studenter som møter på store eller små utfordringer i studiehverdagen. ANSA har også en beredskapsplan for kriser som oppstår i utlandet som både dekker enkelthendelser og kriser av større omfang.[4]
ANSA som studentsamskipsnad består av over 500 tillitsvalgte fordelt over hele kloden. Den primære aktiviteten til ANSA foregår i landene med eget landstyre (Se: Liste over ANSAland). De tillitsvalgte i landstyrer og lokallag arrangerer faglige og sosiale arrangement som samler nordmenn i utlandet. Det største arrangementet i ANSA er ANSA Polens Fagseminar som i 2012 hadde 550 deltakere da arrangementet gikk av stabelen i Poznan.[5]
ANSA som interesseorganisasjon jobber med å fremme utenlandsstudentenes økonomiske interesser, samt øke bevisstheten rundt det faktum at utenlandsstudenter er en ressurs for Norge. 3. november 2012 fikk ANSA en av sine største politiske seirer da KUF-komiteen vedtok å innlemme støtte til første-årsstudium i alle ikke-vestlige land i statsbudsjettet for 2013.[6]
Juvenarte er en årlig utstilling i regi av ANSA sitt Kunstfaglig utvalg for norske kunstfag- og designstudenter som har tatt hele eller deler av sin utdannelse i utlandet. Arrangementet er en arena hvor norske studenter i utlandet kan vise seg frem for et norsk publikum. Deltakerne kan studere alt fra fine art, lyd, arkitektur, smykkedesign, illustrasjon til tekstildesign og tekst.[7]
Den har blitt arrangert flere steder i Oslo gjennom årene: