Anne-Lise Bakken

I dagens verden har interessen for Anne-Lise Bakken vært stadig økende. Enten på grunn av dens relevans i dag eller dens innvirkning på historien, har Anne-Lise Bakken fanget oppmerksomheten til et bredt publikum. Gjennom årene har det blitt generert debatter, forskning og studier som har fordypet seg i betydningen og betydningen. Både i den akademiske og folkelige sfæren har Anne-Lise Bakken vakt genuin interesse og har skapt alle slags refleksjoner og diskusjoner. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Anne-Lise Bakkens verden og utforske dens mange fasetter, med mål om å bedre forstå dens betydning og relevans i dagens samfunn.

Anne-Lise Bakken
Født30. mars 1952Rediger på Wikidata (73 år)
Oslo
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1977–1981, Hedmark valgdistrikt, 1977–1981)
  • Norges forbruker- og administrasjonsminister (1986–1988)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1981–1985, Hedmark valgdistrikt, 1981–1985)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1985–1989, Hedmark valgdistrikt, 1985–1989) Rediger på Wikidata
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge

Anne-Lise Bakken (født 30. mars 1952 i Oslo) er en norsk politiker (Ap) og tidligere statsråd. Hun var stortingsrepresentant i tre perioder og statsråd i to år.[1]

Liv og virke

Politiker

Hun vokste opp i Eidskog og ble innvalgt på Stortinget i 1977 fra Hedmark.

Hun var forbruker- og administrasjonsminister i Gro Harlem Brundtlands andre regjering 1986-1988 som regjeringens yngste statsråd og med ansvar for blant annet forbrukerpolitikk, likestilling og barnehageutbygging.

Prebensen-saken

Bakken ble skiftet ut i 1988, etter å ha begått det politiske kommentatorer kalte «politisk selvmord». I 1988 ble Inger Prebensen ansatt som sjef for Postsparebanken, og fikk en lønn på 500 000 - høyere enn statens lønnsregulativ tilsa. Den høye lønnen førte til at Bakken refset statens personaldirektør Nils R. Mugaas og avviste samtidig at lønnen var godkjent av den politiske ledelsen. Mugaas mente han hadde fått godkjennelse i et møte med ministeren i februar.[2] 7. juni 1988 holdt Bakken en redegjørelse for Stortinget der hun nektet å beklage kritikken mot personaldirektøren. Etter redegjørelsen fremmet Frps Carl I. Hagen et mistillitsforslag mot henne, mens SVs Hanna Kvanmo rådet ministeren til å sende inn sin oppsigelse. Kort tid etter den første redegjørelsen beklaget Bakken og slo fast at hun var politisk ansvarlig[3] Stortinget godtok beklagelsen. Bakken gikk av som statsråd like etter.[4]

Senere virke

Etter tre perioder på Stortinget flyttet hun i 1989 til Hamar og startet eget konsulentselskap. Hun var medlem av formannskapet og kommunestyret i Hamar fra 2003 til 2011. Hun var første leder av Det kriminalitetsforebyggende råd 1981-1986 og styreleder i Forbrukerrådet.[5] I perioden 1977-1981 var hun nestleder i Arbeidernes ungdomsfylking.

Regjering

Stortingskomitéer

Referanser

  1. ^ «Anne-Lise Bakken». Stortinget.no. 
  2. ^ NTB (7. juni 1988): Forbrukerministeren refser Nils R. Mugaas. Hamar Arbeiderblad, side 3.
  3. ^ Nina Owing (8. juni 1988): Anne Lise Bakken slo full retrett. Hamar Arbeiderblad, side 2.
  4. ^ Arve Øverby (14. juni 1988). «Brutal hilsen til Bakken». VG: 3. 
  5. ^ 70 års omtale i Aftenposten 30. mars 2022

Eksterne lenker