Ingefær

I denne artikkelen skal vi analysere i dybden Ingefær, et tema av stor relevans og interesse i dag. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Ingefær skapt debatt og økende interesse blant eksperter og allmennheten. Gjennom de neste linjene vil vi utforske de ulike aspektene rundt Ingefær, fra dens historiske betydning til dens innflytelse på ulike områder av dagliglivet. I tillegg vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Ingefær, med sikte på å tilby et fullstendig og objektivt syn på dette emnet.

Ingefær
Nomenklatur
Zingiber officinale
Roscoe
Populærnavn
ingefær
Hører til
ingefærfamilien,
Zingiberales,
enfrøbladete planter
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: tropiske strøk

Ingefær (Zingiber officinale) er en gammel plante som har vært dyrket i mange tusen år i India og Kina. Arten tilhører ingefærfamilien. Den blir brukt som krydder i mange, muligens de fleste matlagningstradisjoner i verden. Det er rotstokken som blir brukt.[1]

Bruk i matlagning

Unge ingefærrøtter er saftige og har en svært mild smak. De blir gjerne syltet i eddik, eller – i delikatesseversjon – i sherry, eller de blir brukt i tilberedningen av annen mat. Syltet ingefær er vanlig følge til sushi, der det spises mellom sushibitene for å rense ganen og klargjøre for nye smaksopplevelser.[2][3]

Ingefærrot

Eldre ingefærrøtter er mye tørrere, og har seige fibre. Saften fra eldre ingefærrøtter har en meget sterk smak, og brukes mye i kinesisk matlagning til å gjemme andre sterke smaker, f.eks. lammekjøtt og fisk.

I vestlig matlagning blir ingefær nesten utelukkende brukt til søtsaker, slik som ingefærøl, småkaker, godteri og kaker.

Tørket ingefærpulver har en meget skarp smak, som ikke minner mye om frisk ingefær. Av denne grunn kan man ikke bruke en av de to formene for ingefær som erstatning for den andre.

Økonomi og utbredelse

Ingefær blir dyrket i det meste av den tropiske del av verden. De dyreste variantene, og også dem av høyeste kvalitet kommer vanligvis fra Australia, Sør-India og Jamaica, selv om mest ingefær blir dyrket i Kina. Dens opprinnelse kjennes ikke.

Medisinsk bruk

Selv om den er populær i folkemedisin[4] er medisinsk effekt av ingefær ikke vitenskapelig dokumentert i vesentlig grad.[5] Det anses å være et ufarlig kjerringråd å forsøke ingefær eller ingefærøl mot kvalme,[6] og mange bruker ingefær i te for å pleie sår hals og forkjølelse.[7]

Ingefærroten inneholder mange antioksidanter.[6]

Referanser

  1. ^ Vetlesen, Kari (26. november 2024). «ingefær». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 14. januar 2025. 
  2. ^ Dalseg, Elisabeth (27. mars 2015). «Slik spiser du sushi». dinside.no (på norsk). Besøkt 14. januar 2025. 
  3. ^ Dalseg, Elisabeth (19. april 2015). «Lag sushi-ingefæren selv». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 14. januar 2025. 
  4. ^ Tverdal, Geir (21. juli 2023). «INGEFÆR: Er det virkelig en vidundermedisin?». Iform.no. Besøkt 14. januar 2025. 
  5. ^ «Ingefær i folkemedisinen». NHI.no (på norsk). 25. juli 2007. Besøkt 14. januar 2025. 
  6. ^ a b Gulbrandsen, Christine (31. juli 2007). «Derfor bør du spise ingefær». NRK. Besøkt 14. januar 2025. 
  7. ^ Natalie Ngo Granum (10. november 2016). «Fem gode måter å bruke ingefær på». godt.no. Verdens Gang AS. Besøkt 14. januar 2025. 

Litteratur

Eksterne lenker