Apotek

Et apotek er en forretning som i første rekke selger – og i enkelte tilfeller også lager – legemidler. Apotek selger også naturlegemidler, naturmidler, i tillegg til blant annet sykepleieartikler, medisinsk utstyr og hudpleie- og tannpleieprodukter. Apotekene har monopol på salg av reseptpliktige legemidler i Norge.

De fleste apotek i verden har vært i privat eie, men utviklingen går mot at storparten er tilsluttet eller eid av kjeder. Sykehusapotek i Norge er offentlig eid gjennom de forskjellige regionale helseforetakene.

Ordet apotek stammer fra gresk αποθήκη (apothēkē), og betegner et lagerrom eller oppbevaringssted. I de katolske klostre ble ordet (latinisert til apotheca) og etter hvert benyttet om det rom der man oppbevarte medisinske urter.

Jeg husker en apoteker. Han lever her et sted, slik jeg sist la merke til ham, i fillete klær, med kraftige øyebryn, godmodig og enkel, fattig så han ut. Dyp elendighet hadde slitt ham ut, helt inn til beinet, og i hans dårlig utstyrte utsalg hang det en skilpadde, en utstoppet alligator og andre skinn av merkelige fisker. I hyllene hans sto en stakkarslig mengde av tomme bokser, grønne irrede krukker,svineblærer og mugne frø, rester av hyssing, og gamle rosebladtabletter var spredt utover i et tynt lag for å skape et godt inntrykk.

Fritt oversatt fra Romeo og Julie, akt V‚ scene 1 (skrevet 1590–1596) av William Shakespeare (1564–1616)

Det første offentlige apotek ble opprettet i Bagdad i det 8. århundre. Det var vanskelig å livnære seg bare på salg av medisiner, så vareutvalget besto også av parfymeartikler som f.eks. sandeltre. Her var mye av «vestens visdom» samlet, og antikke skrifter ble kopiert og oversatt med den største nøyaktighet.

Kunnskapen om medisin og farmasi vandret tilbake til Europa gjennom Spania og via Sicilia. Grunnlaget for institusjonen apotek ble lagt i Palermo på Sicilia og i det universitetsmiljø som var bl.a. i Salerno på 1200-tallet der en fikk både lovverk og utdanning. Den lov som skapte den egentlig europeiske farmasi stammer fra Salernoediktet, en bestanddel av en lovsamling keiser Fredrik II (1194–1250) lot sette sammen mellom 1231 og 1243, og som gjaldt for Kongeriket Sicilia (Sør-Italia og Sicilia). Konstitusjonene fastslo apotekervesenets funksjoner, og brukte betegnelsen apotek for forretninger hvor droger og bruksferdige legemidler ble solgt og oppbevart. Edsvorne embetsmenn skulle visitere apotekene som ikke måtte eies eller ledes av leger. Ved ed måtte apotekeren (kalt confectionariis i lovteksten) forplikte seg til å fremstille legemidler nøyaktig etter de anvisninger som var gitt av Salernoskolen. Det ble fastsatt offentlig medisinaltakster som apotekene måtte følge. Apotek måtte bare opprettes i de større byene.

Disse forordningene virket som forbilde for medisinallovgivningen i de sydlige og tysktalende landene og senere i de nordiske. Etter dette spredte apoteket seg nordover og nådde Norge i det 16. århundre. I de fleste land var antall apotekutsalg relativt lite i begynnelsen. Antall apotek økte i takt med at byene vokste i størrelse. Apotekene var en av de institusjonene som ble først opprettet når byen vokste.

Apotekene var i middelalderens første tid meget primitivt utstyrt og holdt i alminnelighet til i utilfredsstillende lokaler som f. eks. i boder ved torv, beferdede gater og broer. Forholdene bedret seg etter hvert og alle legemiddelutsalg eksempelvis i Basel fra 1250 hadde lokaler i hus. I løpet av tidsrommet 1500 - 1800 utviklet apotekene seg til institusjoner som har stor likhet med våre dagers apotek.^[1]

Overalt hørte apotekene til de fornemste og best vedlikeholdte utsalgslokaler på et sted. I det 16.århundre ble det alminnelig i blant annet Tyskland å anlegge apotek i dertil egnede bygninger. Det 16. århundrets tallrike «Destillierbücher» m.m. var ofte forsynt med utmerkete illustrasjoner (tresnitt), som gjør det mulig til en viss grad å rekonstruere datidens apoteklokaler, utstyr og innredning. Apotektakster, visitasjonsprotokoller og takstdokumenter fra den samme periode bidrar til å gjøre bildet mer fullstendig.^[1]

De første interiørbilder av apotek viser et rom med en mengde hyller og med apotekbord med vekter og andre instrumenter for tilberedning av legemiddler. Ekspedering til publikum foregikk gjennom vinduet eller gjennom en luke. Lokalet var ofte utstyrt med utstoppede krokodiller og andre eksotiske dyr som var hengt opp i taket. Etterhvert ble det påbud om å skille mellom produksjon, varer og publikum og en fikk utviklet apotekskranken.

Ett av verdens eldste apotekutsalg, Officina Profumo Farmaceutica, ble etablert av medlemmer av dominikanerordenen i 1221 i Firenze i Italia.

Norges eldste apotek, Svaneapoteket i Bergen i 1595 med en forløper fra 1588. Deretter fulgte Svaneapoteket i Oslo (1628), Hygiea i Stavanger 1650, Elefantapoteket i Kristiansand 1651 og Løveapoteket i Trondheim (1661).

Det første apoteket fikk kongelig bevilling da det ble etablert. Fem år senere ble det så ved Kongebrev bestemt at all handel med «Speceri, Urter og Medikamenta som hos et Apothek bør at være» skulle være regulert, dessuten var det bare privatpersoner som kunne drive apotek. Reguleringen gikk i hovedsak ut på etableringskontroll og krav om at eieren skulle være farmasøyt.

Reguleringen bestod i i 400 år frem til vi fikk dagens lov om apotek (apotekloven) 1. mars 2001. Den første dispensasjon ble innvilget etter vel 250 år, da Rikshospitalet fikk opprette eget apotek eid av Staten i 1856. I 1950 ble det gitt generell adgang for stat og kommune til å etablere sykehusapotek etter behovsprøving.

I Danmark har apotekene monopol på salg av reseptpliktig medisin.^[2] Apotekene eies av private apotekere, som av Sundhedsministeriet har fått tillatelse til å drive et bestemt apotek – en såkalt apotekerbevilling. Der er ikke fri etableringsrett, da ministeriet fastsetter hvor i landet det skal være et apotek, og skal gi tillatelse hvis en apoteker ønsker å flytte sitt apotek. Dermed er apotekerne liberale erhverv, som er offentlig regulert. De fleste apoteker i Danmark er medlem av bransjeorganisasjonen Danmarks Apotekerforening, liksom apotekene typisk er tilknyttet en privat apotekerkjede.

Apotekene kan ikke selv fastsette deres priser på legemidlene. Prisene fastsettes ved at legemiddelprodusentene innsender deres priser til Lægemiddelstyrelsen, hvoretter det legges en fast prosentsats til. Prosentsatsen utgjør apotekenes avanse.

Avansen forhandles jevnlig mellom Danmarks Apotekerforening og Sundhedsministeriet med utgangspunkt i apotekenes gjennomsnittlige overskudd i kroner og ører.

Hver 14. dag utsender Lægemiddelstyrelsen den gjeldende prisliste, kalt legemiddeltaksten.^[3]

Det er i Danmark åpnet opp for at andre butikker som materialister og supermarkeder kan forhandle visse håndkøbslægemidler under bestemte betingelser.^[4]

I Norge ble de første apotekene grunnlagt i Bergen på slutten av 1500-tallet. De første apotekerne var to handelsmenn av hollandsk opprinnelse som spesialiserte seg på handel med urter. I de norske apotekene kunne man kjøpe legemidler, men også krydder, fargestoffer og kjemikalier. For å øke omsetningen fikk apotekerne også selge vin og brennevin. Det meste av apotekernes råvarer ble kjøpt fra utlandet, ofte fra Amsterdam og Hamburg, men de hadde også sine egne hager der de dyrket urter og medisinplanter. Apotekerne fremstilte, sammen med svenner, medisiner av de ulike råvarene. De første apotekene var ikke bare utsalg, slik de er i dag, men håndverksbedrifter.

I 1672 kom en forordning som regulerte apotekervesenet. Her ble apotekerne pålagt store forpliktelser: De måtte ha et meget stort vareutvalg, og produktene måtte selges til faste priser. Apotekene måtte være åpne døgnet rundt, også i helger og på helligdager. Til gjengjeld fikk apotekerne store fordeler som beskyttet dem mot konkurrenter. Apotekere hadde alltid måttet ha privilegium, tillatelse, for å drive apotek, men i 1672 ble disse privilegiene gjort arvelige og etter hvert salgbare. Forordningen av 1672 var i sin hovedsak gjeldende helt frem til 1909.^[5]

• 1595 – Første salgssted for medisin i Bergen
• 13. desember 1595 – Det første Apotekprivilegium blir gitt til Nicolaus de Freudt ved Svaneapoteket i Bergen av Christian IV
• 1628 – Det første privilegiebrev til Baltzar Brabant for Svaneapoteket i Kristiania
• 1632 – Apoteket får enerett til å holde vinkjeller i Kristiania
• 1672 – Det er syv apotek i Norge
• 1814 – Tallet er steget til 24 apotek
• 1850 – Norge har 45 apotek
• 1912 – 196 apotek
• 1923 – 236 apotek
• 1961 – 276 apotek
• 1977 – 285 apotek
• 2. januar 1995 – 348 apotek
• 1. januar 1998 – 355 apotek
• 1. januar 1999 – 384 apotek
• 1. januar 2000 – 392 apotek
• 1. januar 2001 – 397 apotek
• 1. januar 2002 – 461 apotek
• 1. januar 2003 – 502 apotek
• 1. januar 2004 – 520 apotek
• 1. januar 2005 – 535 apotek
• 1. januar 2006 – 554 apotek
• 1. januar 2007 – 573 apotek
• 1. januar 2008 – 613 apotek
• 1. januar 2009 – 636 apotek
• 1. januar 2010 – 662 apotek
• 1. januar 2011 – 682 apotek

Apotekene er ressurssentra for kunnskap om legemidler og riktig bruk av dem. Fagpersonalet i apotek består i all hovedsak av farmasøyter og apotekteknikere.

Begge disse gruppene er autorisert helsepersonell. Gjennom helsepersonelloven er de underlagt samme grunnleggende lovverk som andre grupper helsepersonell. Helsepersonelloven gir en rekke plikter som står i forhold til de rettigheter pasientene har etter pasientrettighetsloven. Dette lovverket gir i kombinasjon med autorisasjonsordningen en offentlig kvalitetssikring av yrkesutøvelsen i apotek og bidrar til å styrke pasientsikkerheten. Sentralt i lovgivningen står krav til forsvarlig yrkesutøvelse, vedlikehold av kompetanse, regler for taushetsplikt og dokumentasjon av helsehjelp som ytes av helsepersonell.

I tillegg til farmasøyter og apotekteknikere finnes det også ansatt andre grupper i apotek, for eksempel sykepleiere og andre medarbeidere.

Per 15. desember 2014 var det 6.887 ansatte^[6] i norske apotek:

• 2.850 farmasøyter,^[6] hvorav:
  • 661 apotekere/driftskonsesjonærer^[6] (autoriserte provisorfarmasøyter) (5-årig høyere universitetsutdanning: master i farmasi eller cand.pharm.)
  • 841 provisorer^[6] (autoriserte provisorfarmasøyter) (5-årig høyere universitetsutdanning: master i farmasi eller cand.pharm.)
  • 1.348 reseptarer^[6] (autoriserte reseptarfarmasøyter) (3-årig høyere universitets- eller høgskoleutdanning: bachelor i farmasi eller reseptar).
• 3.841 apotekteknikere,^[6] hvorav:
  • 2.907 apotekteknikere og farmasiteknikere^[6] (autoriserte apotekteknikere) (3-årig videregående fagutdanning)
  • 934 apotekmedarbeider^[6] (tidl. apotekteknikere uten autorisasjon og uten noen (fag)utdanning).
• 89 annet autorisert helsepersonell (primært autoriserte sykepleiere og helsefagarbeidere/hjelpepleiere)^[6]
• 107 andre ansatte uten eller med annen utdanning (kontormedarbeidere, sjåfører, rengjøringsassistenter, økonomer mv.).^[6]

Med endringen av apotekloven fra 1. mars 2001 er den norske eierskaps- og etableringspolitikken for apotek blant de minst regulerte i Europa. Mens det tidligere var kun farmasøyter (cand. pharm) som kunne eie apotek (med unntak av offentlig eide sykehusapotek) og etableringsadgangen var sterkt begrenset gjennom offentlige planer, er det nå fritt frem for alle som ønsker å etablere et apotek. Eneste begrensningen er at verken leger eller legemiddelindustrien kan eie apotek.

Faglige krav til apotekdrift håndteres bl.a. gjennom at hvert apotek må ha ansatt en farmasøyt (cand. pharm. eller master i farmasi-grad) med driftskonsesjon. Driftskonsesjon gis av Statens legemiddelverk basert på faglige krav.

• Etablering av apotekkjeder som i dag kontrollerer stor del av apotekmarkedet.
• Felles eierskap mellom legemiddelgrossister og apotekkjeder.
• Det er åpnet 176 nye apotek siden februar 2001, en økning på mer enn 40 prosent på under 6 år.
• For publikum har dette betydd av det er åpnet nye og moderne apotek i sentrale handlegater og i svært mange kjøpesentre. Åpningstidene er gjerne også utvidet.
• Gjennomsnittlig omsetning per apotek er omtrent på samme nivå som i 2001.
• Mens det for noen år siden var 11 280 innbyggere per apotek, er tallet nå nede i 7 400.

Tallene er fra nov. 2008

• Offentlig eierskap: 33 sykehusapotek
• Av de 600 privateide apotekene er 515 (over 86 %) heleid av de tre store kjedene.

• Apotek 1: 385 apotek
• Vitusapotek: 224 apotek
• Boots apotek: 156 apotek
• Ditt apotek : 77 apotek
• Frittstående apotek: 22 apotek

Kjedetilknytningen følger enten av eierskap eller av avtale mellom apotekeieren og kjeden.

Ditt Apotek er det avtalebaserte kjedetilbudet (innkjøps- og sortimentssamarbeid) som NMD Grossisthandel tilbyr sykehusapotekenes kanal til publikum (publikumsekspedisjonene) samt apotekere som helt eller delvis eier og driver sitt eget apotek.

Et fåtall apotek (22 apotek) er ikke tilknyttet noen kjede på annen måte enn gjennom en leveringsavtale med en grossist. De fleste av disse har et forretningsmessig samarbeid på innkjøpssiden gjennom medlemskap i Apotekgruppen.

I likhet med de fleste europeiske land regulerer også norske myndigheter prisene på reseptpliktige legemidler. Den viktigste begrunnelsen for dette er å skjerme samfunnet og befolkningen mot urimelig høye legemiddelutgifter som følge av at vilkårene for priskonkurranse er dårligere i legemiddelmarkedet enn i de fleste andre markeder. Det er Statens legemiddelverk som fastsetter priser og avanse for reseptpliktige legemidler i Norge. Apotekene kan selv sette sine utsalgspriser på reseptfrie legemidler og handelsvarer.

• Totalomsetning på vel 19,9 milliarder kroner (inkl. mva), hvorav reseptpliktige legemidler utgjorde 72,2 prosent, reseptfrie legemidler 9,3 prosent og handelsvarer 18,5 prosent.
• Private apotek omsatte for 16,5 milliarder kroner, mens sykehusapotekene omsatte for 3,5 milliarder kroner.
• Salg av reseptpliktige legemidler bidrar med om lag halvparten av apotekenes samlede bruttofortjeneste.
• Folketrygden refunderte 55 prosent av omsetningen av reseptpliktige legemidler på 14,4 milliarder kroner gjennom blåreseptordningen.
• Sykehusene og andre helseinstitusjoner kjøpte legemidler for i overkant av 2,1 milliarder kroner fra apotek.

En vet at der var apotekere fra Nederland og Tyskland på 1400-tallet i Sverige. I det svenske slottsarkivet finnes en oversikt over legemidler og utensilier som var i Gustav Vasas hoffapotek i årene 1555-1559. men dette apoteket var ikke tilgjengelig for vanlige folk. Det eldste svenske apoteket er Apoteket Lejonet i Malmø som ble grunnlagt i 1571. Sverige har en rekke godt bevarte apotekinteriør som fortsatt er i drift. Ved begynnelsen av 190-tallet hadde en i Sverige 322 apotekutsalg. I 1995 var tallet steget til 894. I tillegg hadde man en rekke sykehusapotek. På 1970-tallet ble det åpnet 50 til 60 nye apotek hvert år og dette økte utover 1980-tallet, for på 1990-tallet å komme opp i 90 til 100 hvert år.

• 1600-tallet: Apotekprivilegium med privateide apotek innføres, en ordning som beholdes frem til 1971^[7]
• 1963: Utredning av apotekvesenets organisasjon
• 1969: Etter forhandlinger blir det klart at det gamle systemet skal erstattes av et statlig monopol
• 1970: Apoteksbolaget AB stiftes
• 1998: Apoteksbolaget AB bytter navn til Apoteket AB. Staten blir eneeier.

Apoteket AB er et svensk statseid selskap som eier og driver apotek og har monopol på detaljsalg av medisiner (både reseptpliktige og reseptfrie) i Sverige.

I februar 2006 uttalte Sveriges daværende sosialminister (pleie- og eldreomsorgsminister/vård- och äldreomsorgsminister) Ylva Johansson at det ikke var aktuelt å oppheve monopolet, men samarbeidsformer mellom apoteket og detaljhandelen skulle utredes.^[8] Oppheving av det svenske apotekmonopolet ble vedtatt i Riksdagen i 2009, og fra 1. januar 2010 ble det åpnet for private apotekeiere. En rekke apotekkjeder er nå representert i Sverige.

Se: Apoteksgruppen

• Anderson, Stuart; Making Medicines, A brief historiy of pharmacy and pharmaceuticals, London 2005, ISBN 0-85369-597-0
• Apotek i Sverige, en kulturhistorisk inventering, Riksantikvarieämbetet och statens historiska museer rapport nr. 1, 1980 ISBN 91-7192-455-8
• Cowen, David L., Helfand, William H.; Pharmacy, an illustrated history, New York 1990 ISBN 0-8109-1498-0
• Johannessen, Finn Erhard og Skeie, Jon; Bitre piller og sterke dråper, Oslo 1995 ISBN 82-993584-1-8
• Kremers, Urdang History of Pharmacy, J.B.Lippincott Company Philadelphia og Montreal 1963
• Lawall, Charles; Four thousand years of Pharmacy, An outline history of Pharmacy and the allied sciences, Philadelphia and London J.B. Lippincott company 1927
• Lønnegren, Rune + div Svensk Farmasi under 1900-tallet, Stockholm 1999, ISBN 91-86274-72-4
• Schmitz, Rudolf; Geschichte der Pharmazie 1, Von den Anfängen bis zum Ausgang des Mittelalters, Govi-Verlag Eschborn 1998 ISBN 3-7741-0706-8
• Sverre,Nic. Aagaard; Et studium av farmasiens historie, Oslo 1982
• Torud, Yngve (red); Apotekfarmasi gjennom 100 år, Oslo 1981

• (en) Pharmacies – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• «Sveriges äldsta apotek»
• Apotek og legemidler 2007 bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår
• Norges Apotekerforeings tidsskrift nr.3, 2006 temanummer om apotek.
• Apotekforeningen
• Farmasihistorie Arkivert 31. august 2005 hos Wayback Machine.
• Apotek og medisiner, om apotekets historie i Norge, artikkel hos Norgeshistorie.no
• «Forordning om Medicis oc Apotecker &c.» Christian 5's forordning, 1672
• Lov om apotek (apotekloven).
• Legemiddelverket
• Apotekarsocieteten Arkivert 10. juni 2007 hos Wayback Machine.
• Apoteket AB
• Den Danske apotekerforeningen
• International Society for the History of Pharmacy
• American Institute of the History of Pharmacy
• British Society for the History of Pharmacy
• Virtual Library of Pharmacy
• Helsebibliotekets sider om legemidler