I denne artikkelen vil vi utforske temaet Helsepersonellregisteret fra et bredt og tverrfaglig perspektiv. Helsepersonellregisteret er et tema som har vekket interesse og debatt på ulike samfunnsområder, fra politikk til populærkultur. Opp gjennom historien har Helsepersonellregisteret spilt en avgjørende rolle i å forme vår sosiale, økonomiske og kulturelle virkelighet. Gjennom denne analysen vil vi søke å forstå kompleksiteten og dimensjonene til Helsepersonellregisteret, samt dens innvirkning på livene våre. Fra opprinnelsen til den nåværende relevansen, vil denne artikkelen fordype seg i de forskjellige fasettene til Helsepersonellregisteret og hvordan den har formet verden vi bor i.
Helsepersonellregisteret (HPR) er en oversikt over personer som har autorisasjon eller lisens som helsepersonell og dermed kan praktisere i Norge. Registeret føres av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.
Per 1. februar 2012 var antallet personer i registeret 417 322. Tallet gjelder alle med autorisasjon eller lisens som helsepersonell, også de som ikke praktiserer i yrket de er autorisert for.[1] De største i antall av helsepersonellkategoriene var sykepleiere med 144 967 (35 % av alle), helsefagarbeidere med 115 477 (28 %), leger med 40 054 (10 %) og fysioterapeuter med 14 115 (3 %).
Helsepersonellregisteret inneholder følgende 33 helsepersonellkategorier (disse er listet i helsepersonelloven § 48, og er også beskyttede yrkestitler):