Hermann Müller

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Hermann Müller i detalj, som har vakt stor interesse i ulike samfunnssfærer. Siden fremveksten har Hermann Müller skapt debatt og interesse på grunn av dens innvirkning på forskjellige områder. Gjennom historien har Hermann Müller spilt en avgjørende rolle i utviklingen av ulike aspekter av samfunnet, og påvirker både individuelle og kollektive nivåer. I denne artikkelen vil vi fordype oss i viktigheten av Hermann Müller, dens innflytelse i dag, og dens mulige fremtidige implikasjoner. Gjennom en uttømmende analyse vil vi søke å gi et helhetlig syn på Hermann Müller, og adressere ulike vinkler og perspektiver for å forstå dens relevans i den aktuelle konteksten.

Hermann Müller
Født18. mai 1876[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Mannheim[5]
Død20. mars 1931[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (54 år)
Berlin[6]
BeskjeftigelseJournalist, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av riksdagen under Weimarrepublikken
  • medlem av Riksdagen i Det tyske keiserrike
  • rikskansler (1920–1920)
  • rikskansler (1928–1930) Rediger på Wikidata
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands
NasjonalitetTyskland
GravlagtGedenkstätte der Sozialisten, Zentralfriedhof Friedrichsfelde
Signatur
Hermann Müllers signatur
Hermann Müller på Commons

Hermann Müller hjelp•info (født 18. mai 1876, død 20. mars 1931) var en tysk journalist og politiker (SPD). Han var fra 1919 til 1928 i SPDs ledelse. Müller var landets utenriksminister fra 1919 til 1920, og fra 1920 til 1928 leder av SPDs riksdagsgruppe. Han var tysk kansler i 1920 og fra 1928 til 1930.

Liv og virke

Bakgrunn

Hermann Müller ble født som sønn av en sektfabrikant i Mannheim. Han gikk på skole i Mannheim og Dresden, og deretter i lære i handelsfag i Frankfurt am Main og Breslau.[7]

Tidlige år

Han meldte seg inn i SPD i 1893 og var i perioden 1899 til 1906, redaktør av en sosialdemokratisk avis i Görlitz.

Etter forslag av August Bebel ble han i 1906 innvalgt i SPDs ledelse.[7] Med gode språkkunnskaper kunne han pleie partiets internasjonale forbindelser. Umiddelbart før den første verdenskrigs utbrudd i 1914, reiste han til Paris for sammen med de franske sosialistene å skape en felles holdning mot den truende krig, men uten å lykkes.

Ved et suppleringsvalg i 1916, lykkes det Müller å komme inn i Riksdagen.[7] Han ble også i 1919 innvalgt til Weimarrepublikkens første nasjonalforsamling.

Tysklands kansler

Etter at Kappkuppet hadde mislyktes, ble Müller i 1920 leder av sin første regjering.[7] Regjeringen var bygget på den såkalte Weimarkoalisjonen, som besto av SPD, det katolske Zentrum og det liberale DDP. Koalisjonen forsvarte Weimarforfatningen. Regjeringen led imidlertid nederlag ved riksdagsvalget i 1920.

Ved riksdagsvalget i 1928 opplevde SPD en stor fremgang, og Müller kunne danne sin andre regjering.[7] Den 13. mars 1930 oppnår regjeringen å få Riksdagens tilslutning til Youngplanen. Noen få dager senere, den 27. mars 1930 må Müller likevel gå av. Hans egen parlamentsgruppe vil ikke støtte hans kompromissforslag for sykeforsikringen.

Hermann Müller døde i 1930 en alder av 54 år, etter en gjennomført galleblæreoperasjon.[7]

Se også

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Hermann Muller, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hermann-Muller, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 42359
  4. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 16534838b
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  7. ^ a b c d e f Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie». www.dhm.de. Besøkt 26. juli 2016. 
Forgjenger  Tysklands utenriksminister
1919–1920 		Etterfølger