I denne artikkelen vil vi utforske temaet Hermann Müller i detalj, som har vakt stor interesse i ulike samfunnssfærer. Siden fremveksten har Hermann Müller skapt debatt og interesse på grunn av dens innvirkning på forskjellige områder. Gjennom historien har Hermann Müller spilt en avgjørende rolle i utviklingen av ulike aspekter av samfunnet, og påvirker både individuelle og kollektive nivåer. I denne artikkelen vil vi fordype oss i viktigheten av Hermann Müller, dens innflytelse i dag, og dens mulige fremtidige implikasjoner. Gjennom en uttømmende analyse vil vi søke å gi et helhetlig syn på Hermann Müller, og adressere ulike vinkler og perspektiver for å forstå dens relevans i den aktuelle konteksten.
Hermann Müller | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 18. mai 1876[1][2][3][4]![]() Mannheim[5] | ||
Død | 20. mars 1931[1][2][3][4]![]() Berlin[6] | ||
Beskjeftigelse | Journalist, politiker ![]() | ||
Embete | |||
Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Gedenkstätte der Sozialisten, Zentralfriedhof Friedrichsfelde | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Hermann Müller (født 18. mai 1876, død 20. mars 1931) var en tysk journalist og politiker (SPD). Han var fra 1919 til 1928 i SPDs ledelse. Müller var landets utenriksminister fra 1919 til 1920, og fra 1920 til 1928 leder av SPDs riksdagsgruppe. Han var tysk kansler i 1920 og fra 1928 til 1930.
Hermann Müller ble født som sønn av en sektfabrikant i Mannheim. Han gikk på skole i Mannheim og Dresden, og deretter i lære i handelsfag i Frankfurt am Main og Breslau.[7]
Han meldte seg inn i SPD i 1893 og var i perioden 1899 til 1906, redaktør av en sosialdemokratisk avis i Görlitz.
Etter forslag av August Bebel ble han i 1906 innvalgt i SPDs ledelse.[7] Med gode språkkunnskaper kunne han pleie partiets internasjonale forbindelser. Umiddelbart før den første verdenskrigs utbrudd i 1914, reiste han til Paris for sammen med de franske sosialistene å skape en felles holdning mot den truende krig, men uten å lykkes.
Ved et suppleringsvalg i 1916, lykkes det Müller å komme inn i Riksdagen.[7] Han ble også i 1919 innvalgt til Weimarrepublikkens første nasjonalforsamling.
Etter at Kappkuppet hadde mislyktes, ble Müller i 1920 leder av sin første regjering.[7] Regjeringen var bygget på den såkalte Weimarkoalisjonen, som besto av SPD, det katolske Zentrum og det liberale DDP. Koalisjonen forsvarte Weimarforfatningen. Regjeringen led imidlertid nederlag ved riksdagsvalget i 1920.
Ved riksdagsvalget i 1928 opplevde SPD en stor fremgang, og Müller kunne danne sin andre regjering.[7] Den 13. mars 1930 oppnår regjeringen å få Riksdagens tilslutning til Youngplanen. Noen få dager senere, den 27. mars 1930 må Müller likevel gå av. Hans egen parlamentsgruppe vil ikke støtte hans kompromissforslag for sykeforsikringen.
Hermann Müller døde i 1930 en alder av 54 år, etter en gjennomført galleblæreoperasjon.[7]