Johannes Rau

I våre dager har Johannes Rau blitt et tema med stor relevans i dagens samfunn. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Johannes Rau fått en grunnleggende rolle i livene våre. Både på et personlig og faglig nivå har Johannes Rau hatt en betydelig innvirkning på måten vi forholder oss, jobber og underholder på. Dette er grunnen til at det er viktig å fullt ut forstå virkningen som Johannes Rau har på våre daglige liv, så vel som implikasjonene det innebærer for fremtiden. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj alt relatert til Johannes Rau, fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag, med sikte på å tilby en fullstendig og oppdatert visjon av dette svært relevante emnet.

Johannes Rau
Født16. jan. 1931[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Tysklands flagg Wuppertal, Tyskland
Død27. jan. 2006[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
Tysklands flagg Berlin, Tyskland
BeskjeftigelseForlegger
EktefelleChristina Rau
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands[5]
Gesamtdeutsche Volkspartei
NasjonalitetTyskland
GravlagtGravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder
Utmerkelser
38 oppføringer
Leo-Baeck-medaljen (2001)
Æresborger av Berlin (2004)
Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (2002)[6]
Wuppertals æresring (1979)
Orden wider den tierischen Ernst (1986)[7]
Den olympiske orden i gull (2004)[8]
Hvite ørns orden (2002)
Kjede av Den hvite løves orden
Europäischer Handwerkspreis (1994)[9]
1. klasse av Trestjerneordenen (2003)
Buber-Rosenzweig-medaljen (2000)
1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2001) (deles ut av: Rudolf Schuster, Slovakias president)[10]
Elefantordenen (2002)
Republikken Tyrkias statsorden (2000)
Æresdoktor ved Ben-Gurion-universitetet i Negev (1998)
Æresdoktor ved Haifa-universitetet (1986)
Honorary doctorate of Technion (2000)
Piusordenens kjede (2004)
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1999)
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (2002)
Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (2004)
Kulturgroschen (2004)[11]
Æresdoktor ved Universitetet i Nanjing (2003)[12]
Æresborger av Bonn (2001)
Æresborgerskap (1991) (gyldig i/på: Wuppertal)
Storkors med ordenskjede av Den islandske falkeorden
Goldenes Schlitzohr (1997)[13]
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1969)
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1975)
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1980)
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1983)
Georg Schulhoff Award (2003)
Heinrich-Albertz-Friedenspreis der Deutschen Arbeiterwohlfahrt (1999)
Deutsch-Türkischer Freundschaftspreis (2005)
Leo-Baeck-prisen (1995)
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2001)[14]
Storkorset av Isabella den katolskes orden (1986)[15]
Tysklands president
1999–2004
ForgjengerRoman Herzog
EtterfølgerHorst Köhler
Ministerpresident i Nordrhein-Westfalen
1978 - 1998
ForgjengerHeinz Kühn
EtterfølgerWolfgang Clement
Signatur
Johannes Raus signatur
Johannes Rau på Commons

Johannes Rau (født 16. januar 1931 i Wuppertal, død 27. januar 2006 i Berlin) var en tysk politiker (SPD). Han var ministerpresident i Nordrhein-Westfalen fra 1978 til 1998, og fra 1. juli 1999 til 30. juni 2004 Tysklands president.

Bakgrunn, utdannelse og yrke

Rau var sønn av en kjøpmann og protestantisk legpredikant. Han sluttet på gymnasiet i 1948 og begynte i 1949 å utdanne seg som forlagsbokhandler i Wuppertal og Köln. Dessuten arbeidet han som journalist for Westfälische Rundschau.

Etter læretiden var han fra 1952 virksom som forlagsbokhandler i Wuppertal og fra 1953 som forlagsredaktør i et lite forlag i Witten. Fra 1954 arbeidet han som forretningsfører ved Jugenddienst-Verlag, hvor han i 1962 ble medlem av styret og i 1965 forlagsdirektør.

Politisk karrière

Parti og tidlig virke

1952 ble Rau medlem av Gesamtdeutsche Volkspartei (GVP), grunnlagt av bl.a. Gustav Heinemann. Han ble samtidig lokallagsleder i Wuppertal. Fem år senere ble GVP nedlagt og Rau ble medlem av SPD.

Fra 1958 til 1962 var han formann for SPDs ungdomsorganisasjon i Wuppertal, og 1958 ble han innvalgt i landdagen (parlamentet) i delstaten Nordrhein-Westfalen, hvor han satt frem til 1999. 1962 ble han medlem av styret i SPDs landdagsfraksjon og i 1967 formann for SPD-fraksjonen. Fra 1964 til 1978 var han også innvalgt i byrådet i Wuppertal, og var Wuppertals overborgermester fra 1969 til 1970.

1968 ble Rau innvalgt i SPDs føderale styre. Fra 1973 var han også medlem av styret i SPD i Nordrhein-Westfalen, og fra 1977 til 1998 formann for SPD i Nordrhein-Westfalen. Fra 1978 var han medlem av SPDs presidium (sentralstyre) og fra 1982 SPDs viseformann.

Minister i Nordrhein-Westfalen

1970 ble Rau utnevnt til vitenskaps- og forskningsminister i Nordrhein-Westfalens regjering. Mens han var medlem av regjeringen ble en rekke universiteter grunnlagt. Han var i 1972 også ansvarlig for avskjedigelsen av kunstneren Joseph Beuys fra professorembedet.

Statsminister i Nordrhein-Westfalen

1978 ble Rau utnevnt til ministerpresident i Nordrhein-Westfalen. Under hans styre oppnådde SPD ved landdagsvalgene i 1980, 1985 og 1990 absolutt flertall. 1985 fikk SPD med 52,1 % sitt beste resultat i historien. I 1995 tapte SPD det absolutte flertallet, og dannet en koalisjon med De grønne. Fra 1. november 1982 til 31. oktober 1983 var Rau president for Forbundsrådet første gang. Han tok dette vervet igjen fra 1. november 1994 til 31. oktober 1995.

Kanslerkandidat og SPD-formann

Johannes Rau i 2004

Ved det føderale valget i 1987 var han kanslerkandidat for SPD, men tapte for sittende kansler Helmut Kohl. Etter Björn Engholms avgang som SPD-formann 3. mai 1993 etterfulgte Rau ham som fungerende formann frem til Rudolf Scharping ble valgt til ny formann i juni 1993.

Tysklands president

Rau var første gang presidentkandidat i 1994, men tapte for konservative Roman Herzog.

Den 23. mai 1999 ble han i annen valgomgang valgt til ny president. Hans konservative motkandidat var Dagmar Schipanski. I forbindelse med valget trakk han seg fra alle verv. Han ble etterfulgt som formann for SPD i Nordrhein-Westfalen av Franz Müntefering, og som ministerpresident i samme delstat av Wolfgang Clement.

Han ble innsatt som president den 1. juli 1999

Privatliv

Johannes Rau var siden 9. august 1982 gift med Christina Delius (f. 1956), barnebarn av tidligere president Gustav Heinemann. Fra ekteskapet har han barna Anna Christina (f. 1983), Philip Immanuel (f. 1985) og Laura Helene (f. 1986).

I juli 2004 måtte han gjennomgå en hjerteoperasjon, og i oktober 2005 ble han operert på nytt. Han var ikke istand til å delta under en mottagelse president Horst Köhler holdt for ham i forbindelse med hans 75 års fødselsdag. Etter lengre tids alvorlig sykdom døde han 27. januar 2006 kl. 8:30 i Berlin omgitt av sin familie.

Johannes Rau var en aktiv protestantisk kristen, og ble ofte spottende omtalt som «broder Johannes». Hans tilhengere så på dette snarere som uttrykk for hans menneskelighet.

Utmerkelser

Rau var æresborger av sin hjemby Wuppertal, samt av Berlin, Bonn, Maroldsweisach og Spiekeroog.

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011607, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 17758, besøkt 1. april 2021
  5. ^ Ministerpräsidenten seit 1946, besøkt 23. juni 2017
  6. ^ BOE ID BOE-A-2002-21796
  7. ^ www.akv.de, besøkt 6. april 2019
  8. ^ Olympedia utøver-ID 1200116
  9. ^ Europäischer Handwerkspreis, www.nrwhandwerkstag.de, besøkt 2. desember 2014
  10. ^ verkets språk slovakisk, archiv.prezident.sk, besøkt 22. oktober 2021
  11. ^ www.kulturrat.de, besøkt 5. april 2019
  12. ^ Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019
  13. ^ www.schlitzohren.org, besøkt 12. januar 2020
  14. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 499
  15. ^ BOE ID BOE-A-1986-4905

Eksterne lenker