I denne artikkelen vil vi utforske temaet til Konstantin Fehrenbach med sikte på å fordype oss i betydningen og relevansen i dagens samfunn. Konstantin Fehrenbach er et tema som har skapt stor interesse på ulike områder, fra det akademiske feltet til det sosiale og kulturelle feltet. Gjennom årene har Konstantin Fehrenbach vært gjenstand for studier og debatt, og har generert divergerende og berikende meninger som lar oss bedre forstå omfanget og innflytelsen på vårt daglige liv. Gjennom utforskningen av Konstantin Fehrenbach vil vi kunne fordype oss i dens mange dimensjoner og analysere virkningene den har på samfunnet vårt, samt reflektere over implikasjonene det medfører for fremtiden.
Konstantin Fehrenbach | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 11. jan. 1852[1][2][3][4]![]() Bonndorf im Schwarzwald | ||
Død | 26. mars 1926[1][2][3][4]![]() Freiburg im Breisgau | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Albert-Ludwigs-Universität | ||
Parti | Deutsche Zentrumspartei | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Головний цвинтар Фрайбурга[2] | ||
Medlem av | German Catholic students' society Hercynia Freiburg Cartellverband der katholischen deutschen Studentenverbindungen | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Konstantin Fehrenbach, eller Constantin (født 11. januar 1852 i Wellendingen ved Bonndorf im Schwarzwald i Storhertugdømmet Baden, død 26. mars 1926 i Freiburg im Breisgau), var en tysk advokat og politiker (Det katolske sentrumspartiet). Han var president for Riksdagen fra 1918 til 1920, og deretter fra 25. juni 1920 til 4. mai 1921 Tysklands 13. kansler.[5]
Constantin (eller Konstantin) Fehrenbach var født i Wellendingen nær Bonndorf i Storhertugdømmet Baden som sønn av læreren Johann Georg Fehrenbach (1826–95) og hans hustru Rosina (1832-1900), født Gensecke.[6]
Fra 1871 til 1878 studerte Fehrenbach teologi med tanke på å bli katolsk prest, og deretter rettsvitenskap i Freiburg im Breisgau, og i 1882 begynte han å virke som jurist der. Han ble snart en vellykket kriminaljurist.
I 1879 giftet han seg med Maria (1855-1921), født Hossner, i Freiburg. De fikk en datter.[6][7]
Konstantin Fehrenbach var årene 1885-87 og 1901-13 medlem av Badens annenkammer, og dets ordførende i 1907-09. Han ble i 1903 medlem av den tyske riksdagen og vant stor tillit. Fra juni 1918 var han riksdagens president og fra august 1917 også ordførende i dets hovedutskudd.
Den 25. juni 1920, etter at Hermann Müllers sosialdemokratiske regjering hadde falt, ble Fehrenbach utsett til rikskansler i spissen for en sentrum-høyre-regjering, en koalisjon mellom det katolske partiet Zentrum, Deutsche Demokratische Partei (DDP) og det nasjonalliberale Deutsche Volkspartei (DVP)[8]. Hans forhold til sosialdemokratene under republikken var svært godt, og det muliggjorde hans regjering.
Under hans tid inntraff konferansene i Spa og i London. I Spa 5. til 16. juli 1920 var det første gang tyskerne fikk delta. I sin tale til ententen krevde han at Det tyske rike i stedet for å redusere sine væpnede styrker til 100.000 mann (så ifølge Versaillestraktaten) burde få beholde minst det dobbelte. Så kom konferansen i London (mars 1921); også der deltok Fehrenbach for å kjempe for tyske interesser. Fehrenbach protesterte med sin utenriksminister Walter Simons mot seiersmaktenes politikk, hvorpå de reagerte med å militært besette brohodene på høyre bredd av Rhinen. Han forsøkte uten hell å få USA til å engasjere seg som megler.[6][7]
Innen sosialpolitikken ble arbeidsløshetsstøtten forbedret under Fehrenbachs tid som kansler, med en økning fra november 1920 av maksimal støtte for ugifte menn over 21 år fra 7 til 10 Mark.[9]
Regjeringen gikk av 4. mai 1921, etter mindre enn ett år, idet DVP hadde trukket tilbake sin støtte til regjeringens utenrikspolitikk som tok sikte på å samarbeide med de allierte i spørsmålet om krigserstatninger. Således kan man si at regjeringen avgikk grunnet erstatningskravene entente-maktene fremla i pakt med Versaillestraktaten.
Konstantin Fehrenbach ledet så det forretningsministerium som regjerte inntil den nye regjering under Joseph Wirth overtok 10. mai.[6][7][10]
Konstantin Fehrenbach forble politisk aktiv også etter sin kanslerperiode. Han ble sjokkert av mordet på utenriksminister Walther Rathenau, og overtok i 1923 det stedfortredende lederskap av Verein zur Abwehr des Antisemitismus. som reaksjon på fememordene støttet han som overbevist demokrat grunnleggelsen av Reichsbanner Schwarz-Rot-Gold i 1924.
Fehrenbach var dessuten leder for Det katolske sentrumspartiets riksdagsfraksjon fra 1923 til sin død i 1926.