I dagens verden er Henna et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Dens innflytelse strekker seg over ulike aspekter av hverdagen, fra politikk til populærkultur. Henna har skapt heftige debatter og inspirert utallige forskning og publikasjoner. Enten det er en karakter, en historisk hendelse, eller til og med et abstrakt konsept, har Henna klart å sette et uutslettelig preg på samtidens samfunn. I denne artikkelen vil vi grundig utforske viktigheten og virkningen av Henna, undersøke dens mange fasetter og dens relevans i dagens verden.
Henna | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Lawsonia inermis L. | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Gruppe | blomsterplanter | ||
Gruppe | ekte tofrøbladete planter | ||
Orden | myrteordenen | ||
Familie | kattehalefamilien | ||
Underfamilie | Lythroideae | ||
Slekt | Lawsonia | ||
Økologi | |||
Utbredelse: | Asia |
Henna (Lawsonia inermis) er en busk i planteslekten Lawsonia som tilhører kattehalefamilien.
Busken har gulhvite blomster, finnes bare i varmere strøk fra Øst-Afrika til det nordlige Australia, men dyrkes nå også i andre tropiske områder. Av bladene får man det rødbrune farvestoffet henna. Blomstene kan brukes til parfyme, såpe eller balsamering. Av frøene presses en fet olje som tidligere ble brukt i Sudan til å smøre på kroppen.
Henna brukes av hinduene som dekorasjon. Det brukes også i forbindelse med bryllup. Palestinske bruder bruker henna på henna-dagen, muslimske brudepar i Pakistan gjennomfører en henna-seremoni, og hinduene i Nord-India pynter bruden med henna.[1]