Margrethe Vullum
I denne artikkelen skal vi fordype oss i temaet Margrethe Vullum, utforske dets opprinnelse, dets innvirkning på samfunnet og dets relevans i dag. Margrethe Vullum har vært gjenstand for studier og debatt i mange år, og dens innflytelse strekker seg til ulike områder av hverdagen, fra kultur til politikk og teknologi. Gjennom disse sidene skal vi se nærmere på de ulike aspektene ved Margrethe Vullum, og hvordan det har utviklet seg over tid. I tillegg vil vi undersøke dens rolle i å forme vår verden i dag og hvordan den kan påvirke fremtiden. Gjør deg klar til å fordype deg i en fascinerende reise gjennom Margrethe Vullum og oppdag alt det er å vite om dette emnet.
| Margrethe Vullum | |||
|---|---|---|---|
 Maleri av Oda Krohg | |||
| Født | 14. feb. 1846[1] København | ||
| Død | 14. aug. 1918[1] (72 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, litteraturkritiker | ||
| Ektefelle | Erik Vullum (1879–)[2] Gotfred Rode (1866–)[3] | ||
| Far | Orla Lehmann | ||
| Barn | Ove Rode Helge Rode | ||
| Parti | Venstre Frisinnede Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge Kongeriket Danmark | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Rota Margrethe Vullum (født Lehmann, senere gift Rode, født i København, 14. februar 1846, død i København 14. august 1918) var en dansk-norsk forfatter, pedagog og kvinnesaksforkjemper, bosatt i Norge 1879 – 1914.
Liv og virke
Bakgrunn
Hun var datter av den danske politiker Orla Lehmann, gift med den danske forfatteren og pedagogen Gotfred Rode 1866 – 1877 og etter Rodes død i 1879 med journalist Erik Vullum.
Virke
I sitt første ekteskap med Bjørnstjerne Bjørnsons danske ungdomsvenn fikk hun to sønner, politikeren Ove Rode[4] og dikteren Helge Rode, kjent for sangen «Der er ingenting i verden så stille som sne». Hun grunnla sammen med sin første ektemann folkehøyskolen Skovgaard, der hun underviste i kunsthistorie. Etter at hun innledet et forhold til skolens elev, Erik Vullum, tok hun i 1876 ut separasjon fra Rode. 1877 – 78 bodde hun i Paris, som korrespondent for Aftonbladet og Dagbladet.
Ved Ove Rodes død flyttet hun med sine to sønner til Norge og giftet seg med Vullum i 1879. Bryllupet sto på Aulestad.
I Norge ble hun Dagbladets første faste kvinnelige medarbeider. Hun skrev kunst- og litteraturanmeldelser, senere også kritiske innlegg i anledning kvinnesaken, som også ble stilet til det nyopprettede bladet Nylænde. Hun var ifølge Irene Iversen en «selvstendig og autoritativ» litteraturkritiker, som blant annet vakte oppsikt da hun i Verdens Gang skrev en begeistret omtale av Christian Krohgs «Albertine».
Hun ble tilsluttet Venstre, bistod i etableringen av Norsk Kvindesagsforening i 1884, stod bak de tidlige kvinnelige streiker rundt 1889, og var endatil formann i Norsk Fyrstikkpakkerforening. Hun deltok i stiftelsen av Frisinnede Venstre i 1909.
Ekteparet Vullum levde et ustabilt liv, basert på hennes formue (som etter hvert tok slutt, blant annet gjennom bidrag til politiske «saker») og få faste inntekter. De bodde i Valdres, på Askøy, og flere steder på Østlandet. Årene 1898–1905 bodde de i utlandet, blant annet Italia. I 1912 slo de seg ned på Lillehammer, hvor de ble en del av byens kulturelle elite. Han døde i 1916, hvoretter hun dro tilbake til hjemlandet. De ligger begravet side ved side på Lillehammer kirkegård. Hennes begravelse ble arrangert av Landskvinnestemmerettsforeningen og Norske Kvinners Sanitetsforening.
Omtale
- Hanne Engberg: En frigørelseshistorie, Gyldendal, 1994.
- Irene Iversen. «(no) Margrethe Vullum» i Norsk biografisk leksikon.
- Dansk Kvindebiografisk Leksikon.
- Harald Tveterås. «Erik og Margrethe Vullum» I: Samtiden, nr 6, 1982.
Referanser
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Margrethe Rode, Dansk Biografisk Leksikon-ID Margrethe_Rode
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Margrethe_Vullum
- ^ http://www.snl.no/Ove_Rode