I denne artikkelen vil vi utforske temaet Harstad stadion fra forskjellige perspektiver og tilnærminger. Harstad stadion er en svært viktig sak i dag, da den berører et bredt spekter av mennesker og kontekster. I løpet av de neste linjene vil vi analysere viktigheten av Harstad stadion, dens innvirkning på samfunnet og noen mulige løsninger eller tilnærminger for å løse dette problemet effektivt. Gjennom refleksjon og kritisk analyse vil vi søke å bedre forstå Harstad stadion og dens relevans i hverdagen.
Harstad stadion | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Adresse | Åsveien 6, 9405 Harstad | ||
Land | Norge | ||
Eier | Harstad kommune | ||
Drift | Harstad kommune | ||
Brukere | Harstad IL, Medkila ILs damefotballag, Grytøy IL fotball | ||
Underlag | Kunstgress | ||
Kapasitet | ca 700 | ||
![]() Harstad stadion 68°48′14″N 16°32′09″Ø |
Harstad stadion er stadionanlegg i Harstad i Troms. Fotballbanen har kunstgressdekke med undervarme, og er hjemmebane for Harstad Idrettslag (HIL). Ved siden av banen har HIL klubbhus (åpnet i 2006) og treningshall (Seaworkshallen, åpnet i 2005). Fotballbanen har bare enkle tribuner, men det planlegges å bygge bedre tribuner på anlegget. Anlegget er eid av Harstad kommune.
Harstad stadion har vært hjemmebane for HIL «i alle år» (bortsett fra noen år hvor hovedkampene ble spilt på naturgress på Blåbærhaugen vest for Harstadåsen), og tilhørte også klubben en periode, før det ble gitt gratis til kommunen i 1926. Tidligere ble det også drevet skøyteløping på Harstad stadion. Høydepunktet for denne aktiviteten var at det ble arrangert NM der i 1962.
Som første fotballbane i Norge og fjerde i Skandinavia fikk Harstad stadion kunstgress i 1977.[1] Kunstgresset ble offisielt åpnet 15. oktober 1977, med kamp mellom HIL og Skeid foran nesten 4 000 tilskuere. Kunstgresset har siden blitt skiftet ut flere ganger, senest i 2005. Med kunstgress på arenaen fra høsten 1977 ble det bestemt å flytte den lokale skøyteaktiviteten til Kanebogen stadion.