I denne artikkelen vil vi utforske temaet Augusta Antoinette Wergeland Vedøe i dybden. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn vil vi analysere alle fasettene til Augusta Antoinette Wergeland Vedøe og dens relevans i ulike sammenhenger. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke de ulike perspektivene som finnes angående Augusta Antoinette Wergeland Vedøe, og utforske hvordan det har utviklet seg over tid. I tillegg vil vi diskutere dens innflytelse på områder som kultur, økonomi og politikk, og reflektere over fremtiden i en verden i stadig endring. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelsesreise om Augusta Antoinette Wergeland Vedøe og alt dette konseptet innebærer.
Augusta Antoinette Wergeland Vedøe | |||
---|---|---|---|
![]() Maleri av Knud Baade fra 1838 | |||
Født | 17. jan. 1810![]() | ||
Død | 14. feb. 1874![]() | ||
Far | Nicolai Wergeland | ||
Mor | Alette Dorothea Wergeland | ||
Søsken | Camilla Collett Harald Titus Alexis Wergeland Joseph Frantz Oscar Wergeland Henrik Wergeland | ||
Barn | Camilla Vedøe | ||
Nasjonalitet | Norge |
Augusta Antoinette Wergeland Vedøe (født 17. januar 1810, døpt 13. april 1810[1] i Christianssand, død 14. februar 1874 på Gjøvik) var nest eldste barn til Nicolai Wergeland og Alette Dorothea Wergeland, født Thaulow. Hun var søster til Henrik Wergeland og Camilla Collett. Øvrige søsken var brødrene Harald Titus Alexis Wergeland og Joseph Frantz Oscar Wergeland.
Augusta Antoinette Wergeland giftet seg 9. november 1829[2] med teolog Edvard Wilhelm Vedøe (1805-1895), en studievenn[3] av broren Henrik Wergeland. Paret fikk 13 barn, kun 8 nådde voksen alder.
Augusta Wergeland har ikke etterlatt seg skriftlig materiale utover private brev, men hun kan skimtes i sine 2 søskens diktning. Da hun mistet sin datter Alette i 1841 skrev Henrik Wergeland diktet «Svalen. Et Skjærsommermorgens-Eventyr for mødre som have mistet Børn» til henne. Camilla Collett kan ha hatt henne i tankene da hun skrev Amtmandens Døtre, men det kan ikke sikkert dokumenteres[4].
Edvard Vedøe var sogneprest i Suldal prestegjeld i Stavanger amt (Rogaland fylke) 1831–1837 og i naboprestegjeldet Jelsa 1837–1848, og i Biri prestegjeld i Kristians amt (Oppland fylke) 1848-1861.