I denne artikkelen ønsker vi å ta for oss Norges Skogeierforbund fra en omfattende tilnærming, og analysere dens forskjellige fasetter og dens innvirkning på dagens samfunn. Norges Skogeierforbund er et tema som har skapt stor interesse de siste årene, på grunn av sin relevans på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Gjennom en detaljert analyse tar vi sikte på å tilby en bred og dyp visjon av Norges Skogeierforbund, som tar for seg historien, dens nåværende implikasjoner og mulige fremtidsutsikter. Denne artikkelen søker å være et informativt og reflekterende verktøy for de som ønsker å bedre forstå Norges Skogeierforbund og dens implikasjoner i dagens samfunn.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. (26. mai 2016) |
Norges Skogeierforbund | |||
---|---|---|---|
Org.form | Forening/lag/innretning | ||
Org.nummer | 938752826 | ||
Bransje | Skogbruk | ||
Etablert | 2. mai 1913 | ||
Hovedkontor | Oslo | ||
Land | Norge | ||
Adresse | Rådhusgata 23B, 0158 Oslo | ||
Nettsted | Offisielt nettsted (no) · Offisielt nettsted (en) | ||
Artikkelen inngår i serien om |
---|
![]() |
Produkter |
Skog • Tømmer • Sagbruk • Trelast • Treforedling • Papirmasse • Ved |
Skog |
Barskog • Gran • Furu • Bjørk • Gammelskog • Urskog • Bonitet • Hogstklasse |
Skogsdrift |
Hogst • Foryngelse • Bærekraftig skogbruk • Tømmerfløting • Skogsmaskin • Motorsag |
Skogbruk i Norge |
Norges skoger • Norges Skogeierforbund • Norskog • Det norske Skogselskap |
Norges Skogeierforbund (NSF) er den sentrale overbygningen for skogeiersamvirkene i Norge, som til sammen organiserer om lag 30 000 skogeiere. Skogeierforbundets hovedoppgaver er næringspolitikk, samfunnskontakt og organisasjonsspørsmål. Organisasjonen arbeider for økt verdiskaping, privat eiendomsrett og aksept for en bærekraftig, langsiktig og økonomisk forvaltning av naturen. Skogeierforbundet har nasjonal spisskompetanse på en rekke skogfaglige områder. Skogeiersamvirkene står for om lag 80 prosent av tømmeromsetningen i Norge og har betydelige eierandeler i norsk skog- og treindustri.
Norges Skogeierforbund ble stiftet i 1913. Organisasjonen holder til i Oslo. Hvert skogeiersamvirke har to representanter i Skogeierforbundets styre. Den ene representanten er styrelederen i det enkelte skogeiersamvirke, den andre representanten velges på fritt grunnlag.
Norges Skogeierforbund er medlem i Norsk Landbrukssamvirke og i NHO. Det er også medlem i den europeiske organisasjonen for familieskogbruket (CEPF).
Historisk sett har skogeierforeningene, senere omdannet fra medlemsforeninger til samvirkeforetak, vært organisert etter tømmerfløtningsvassdrag. Over tid har mange fusjonert, så hvert samvirkeforetak har 7–9 000 skogeiere som andelseiere:
Skogeiersamvirkene forhandler med tømmerkjøpende industri om priser og leveringsbetingelser, og kjøper og selger skogeiernes tømmer. Skogeiersamvirkene tilbyr også en rekke skogtjenester, blant annet hogst og utkjøring av tømmer, planting og andre skogskjøtselsoppdrag.
Alle skogeiersamvirkene er miljøsertifisert gjennom Norsk PEFC Skogstandard.
Skogeiersamvirkene utfører skogtaksering og miljøregistrering i skog (MiS), og utarbeider skogbruksplaner til skogeierne. Skogeiersamvirkene gir også bistand til skogeiere i prosesser med frivillig vern av skog, og de kan gi råd og hjelp om skogforvaltning, økonomiske og regnskapsmessige spørsmål.
Et skogeierlag er en sammenslutning av medlemmer i et mindre geografisk avgrenset område innenfor et skogeiersamvirke, og er knyttet sammen gjennom en samarbeidsavtale. Skogeierlagene ivaretar oppgaver som faglig forum for skogeiere og som talerør i næringspolitiske saker på kommunalt og regionalt nivå. Skogeierlaget holder med jevne mellomrom skogdager og medlemsmøter der man får informasjon om lokal næringspolitikk, tømmer- og skogfaglige spørsmål, organisasjonssaker med mer. Flere av skogeiersamvirkene har gjort om lagsstrukturen til å omfatte større områder, såkalte skogeierområder. Det enkelte medlem i et skogeiersamvirke har demokratisk innflytelse gjennom å delta på lokale medlemsmøter i sin valgkrets, der ett medlem har én stemme. Medlemmene velger sine representanter til skogeiersamvirkets årsmøte.
Skogbrukslederen er skogeiernes nærmeste kontaktperson i skogeiersamvirkene, spesielt når det gjelder organisering av salg og transport av tømmer. Skogbrukslederne kan som regel hjelpe skogeierne med å få utført alt normalt arbeid som forekommer på en skogeiendom, fra planting til hogst. De kan også ta på seg full administrasjon og drift av en eiendom.