Giovanni Bellini

I dag ønsker vi å fordype oss i den fascinerende verdenen til Giovanni Bellini. Uansett hvilken tilnærming vi gir den, har Giovanni Bellini alltid vekket interesse og nysgjerrighet i menneskeheten. Enten som studieemne, som historisk figur eller som inspirasjon for kreativitet, har Giovanni Bellini satt sitt preg på verden på ufattelige måter. Gjennom historien har den vært gjenstand for debatt, analyse og beundring, og blitt ansett som et referansepunkt i ulike sammenhenger. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Giovanni Bellini, og prøve å belyse dens betydning og innvirkning på ulike aspekter av menneskelivet.

Giovanni Bellini
Fødtca. 1430[1][2]Rediger på Wikidata
Venezia (Republikken Venezia)[3][4][5]
Død29. nov. 1516[6][7][8][9]Rediger på Wikidata
Venezia (Republikken Venezia)[3][4][5]
BeskjeftigelseKunstmaler, miniatyrmaler, tegner Rediger på Wikidata
FarJacopo Bellini
SøskenGentile Bellini[10]
Nicolosia Bellini
NasjonalitetRepublikken Venezia
GravlagtSanti Giovanni e Paolo
Feltmalerkunst
Elev avJacopo Bellini
PeriodeRenessansen[11][12]
Kjente verkNoahs drukkenskap, The Clemency of Scipio, Allegories, Baptism of Christ, The Virgin and Child, Sacred conversation, Lamentation over the Dead Christ, Madonna col Bambino, Madonna and Child with Saint John the Baptist and Saint Anne, Madonna col Bambino benedicente, Madonna with sleeping Child, The Virgin and Child, Portrait of a man, Sacra conversazione, Sacred Conversation, Sacred conversation, Sacred conversations after Giovanni Bellini, Saint Fortunatus, Saint Peter Martyr
Giovanni Bellini på Commons
«Fremstillingen av Jesus i templet» (detalj; se også full versjon)
Giovanni Bellinis portrett av dogen Leonardo Loredan, ca 1501, National Gallery, London
Pietà, ca 1469, Pinacoteca di Brera, Milano
Madonna degli alberetti, 1487, Gallerie dell'Accademia, Venezia
Madonna Contarini, 1475-80, Gallerie dell'Accademia, Venezia

Giovanni Bellini (født ca. 1430 i Venezia, død 29. november 1516 i Venezia) var en italiensk kunstmaler. Han tilhørte en kjent malerfamilie og var sønn av Jacopo Bellini. I tidlige år gikk han i lære blant andre hos sin svoger Andrea Mantegna i Padova.

Bellini regnes blant de mest fremragende mestere av den tidlige renessansen i Nord-Italia. En rekke berømte malere, som Giorgione og Tizian, hørte til hans skole

Liv og virke

Bakgrunn

I yngre år gikk Bellini i lære blant andre hos svogeren Andrea Mantegna i Padova, en maler som påvirket hans arbeider i tidlige år.

Maler og læremester

En stor del av hans malerier var andaktsbilder som Madonna med barn. Forbildene for madonnabildene hans var greske og bysantinske ikoner, som var utbredt i Venezia. Giovanni Bellini brøt med det stereotype i dem; bildene hans utstråler de sterke følelsene mellom mor og barn. Pietà og Sacra Conversazione utgjør to høydepunkter blant andaktsbildene. Han malte også allegorier og andre religiøse motiver.

Giovanni Bellini skapte i tillegg portretter, da særlig mot slutten av 1400-tallet. Berømt er han også for å la landskapet danne bakgrunnen i sine bilder, med den grønnlig-gylne fargen som var en grunnleggende del av venetiansk malerkunst. Istedenfor de skarpe tegningene i tidlig renessansekunst, skapte han, særlig i sine senere verker, en pittoresk mykhet med varme og lysende farger.

Tronende Madonna (1488) i kirken Santa Maria Gloriosa dei Frari i Venezia er et av Bellinis hovedverker. Triptykonet viser madonnaen med de fire evangelister, et motiv som Albrecht Dürer brukte som modell for sitt maleri De fire apostler.

I 1505 kom den tyske maleren Dürer på besøk til Venezia, og han skal ha rapportert at «han er meget gammel, men fortsatt den beste maleren av alle.»

Bellini hadde mange lærlinger hos seg. To av de mest fremstående var Giorgione og Tizian. Den sistnevnte skulle komme til å bli en av hans fremste konkurrenter, men det var likevel gjennom disse to elever at han lyktes å sette sitt personlige preg på den europeiske malerkunstens utvikling. Til hans elever hørte også Niccolo Rondinelli, som selv ble læremester for blant andre brødrene Bernhardino Zaganelli og Francesco Zaganelli.

Litteratur

  • Oskar Bätschmann: Giovanni Bellini. Meister der venezianischen Malerei. Beck, München 2008. ISBN 978-3-406-57094-0.
  • Otto Pächt: Venezianische Malerei des 15. Jahrhunderts. Die Bellinis und Mantegna. Herausgegeben von Margareta Vyoral-Tschapka und Michael Pächt. Prestel, München 2002, ISBN 3-7913-2810-7.
  • Anchise Tempestini: Giovanni Bellini. Hirmer, München 1998, ISBN 3-7774-7930-6.
  • Luitpold Dussler: Giovanni Bellini. Verlag Anton Schroll, Wien 1949.
  • Peter Humfrey (2011). Das Portrait im Venedig des 15. Jahrhunderts. München: Hirmer. s. 48–63, hier: 57, 59, 62f. 
  • Keith Christiansen, Stefan Weppelmann: Gesichter der Renaissance. Hirmer, München 2011. S. 342ff, 359ff., 371ff. ISBN 978-3-88609-706-7.[13]
  • Norbert Huse: Malerei, Zwischen 1460 und 1505 in Norbert Huse, Wolfgang Wolters:Venedig Die Kunst der Renaissance. C.H.Beck, München 2.Aufl. 1996. S. 208ff. ISBN 3-406-41163-0.

Referanser

  1. ^ Kunstarkivet, «Giovanni Bellini», abART person-ID 28781, besøkt 15. mai 2023
  2. ^ Autorités BnF, «Giovanni Bellini (1430?-1516)», verkets språk fransk, BNF-ID 12130512m, besøkt 15. mai 2023
  3. ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 28781
  4. ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 6267
  5. ^ a b www.getty.edu
  6. ^ artsandculture.google.com
  7. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w68636ft, besøkt 9. oktober 2017
  8. ^ Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 4708, besøkt 9. oktober 2017
  9. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 6267, besøkt 9. oktober 2017
  10. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500019244, utgitt 5. mars 2021, besøkt 21. mai 2021
  11. ^ (på en) Encyclopædia Britannica, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Giovanni-Bellini-Italian-painter, Wikidata Q5375741, https://www.britannica.com/ 
  12. ^ https://www.getty.edu/art/collection/artists/2974/giovanni-bellini-italian-about-14311436-1516/.
  13. ^ «Giovanni Bellini in Gesichter der Renaissance». Arkivert fra originalen 26. september 2012. Besøkt 19. august 2016. 

Eksterne lenker