François Arago

I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til François Arago, og utforske dens forskjellige fasetter og relevante aspekter som gjør det til et emne av allmenn interesse. Fra sin opprinnelse til i dag har François Arago vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, og vekket nysgjerrigheten og fascinasjonen til mennesker over hele verden. På denne måten vil vi fordype oss i dens historie, egenskaper og utvikling, med det formål å gi en omfattende og berikende visjon om François Arago, og invitere leseren til å reflektere og utdype sin forståelse.

François Arago
FødtDominique François Jean Arago Roig
26. feb. 1786[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Estagel (Kongeriket Frankrike)[5][6][7]
Død2. okt. 1853[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
Paris (Det andre franske keiserdømme)[5][6][7]
BeskjeftigelseAstronom, matematiker, fysiker, politiker, universitetslærer, biograf, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Regjeringssjef i Frankrike (1848–1848) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée François-Arago (–1803)[5]
École polytechnique (18031805)[5]
FarFrançois Bonaventure Arago[7]
MorMarie Arago[7]
SøskenJean Arago[7]
Jacques Arago[7]
Étienne Arago[7]
Victor Arago[7]
Joseph Arago[7]
BarnEmmanuel Arago[7]
Alfred Arago[7]
PartiParti républicain
NasjonalitetFrankrike[7]
GravlagtPère Lachaise[8]
Grave of Arago
Medlem av
14 oppføringer
Royal Society (1818–) (utenlandsk medlem av Royal Society)
Det franske vitenskapsakademiet (1809–)
Société philomathique de Paris
Royal Society of Edinburgh
Kungliga Vetenskapsakademien
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
American Academy of Arts and Sciences
Towarzystwo Warszawskie Przyjaciół Nauk
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
Académie nationale de médecine
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Accademia delle Scienze di Torino (1833–)[6]
Utmerkelser
14 oppføringer
Copleymedaljen (1825)[9]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1842)
Citizen of Edinburgh (1834)[10]
Rumfordmedaljen (1850)[11]
Order of the Cross of July
Honorary Fellow of the Royal Society of Edinburgh (1815)[5]
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1832)[12]
Utenlandsk medlem av Royal Society (1818)[13]
Ridder av Æreslegionen (1818)
Offiser av Æreslegionen (1825)
Kommandør av Æreslegionen (1837)
Storoffiser av Æreslegionen (1849)
Liste over de 72 navnene på Eiffeltårnet[14]
Offiser av Leopoldsordenen (1841)
ArbeidsstedBureau des longitudes (18051808)[5]
Parisobservatoriet (1805–)[5]
École polytechnique (1809–)[5]
FagfeltFysikk, astronomi
Doktorgrads-
studenter
Yvon Villarceau
Kjent forQ42725812
Signatur
François Aragos signatur

Dominique François Jean Arago (født 26. februar 1786 i Estagel, død 2. oktober 1853 i Paris) var en fransk matematiker, fysiker, astronom og politiker. Han satt som midlertidig president mellom 10. mai 1848 og 24. juni 1848.

Arago ble født på Estagel, en liten landsby nær Perpignan i departementet Pyrénées-Orientales i Frankrike, hvor hans far hadde stillingen som kasserer for landets myntverk. Han var den eldste av seks brødre.

Broren Jean (1788–1836) utvandret til Nord-Amerika og ble senere general i den meksikanske hæren. Jacques Étienne Victor (1799–1855) deltok i Louis de Freycinets utforsking av Ukraina som foregikk fra 1817 til 1821, og da han vendte tilbake til Frankrike viet han seg til journalistikk og drama. Den fjerde broren, Étienne Vincent (1802–1892), sies å ha samarbeidet med Honoré de Balzac i «Arvingen av Birague», og i perioden fra 1822 til 1847 skrev han et stort antall dramatiske stykker, for det meste i samarbeid med andre skribenter.

Arago ble tildelt Copleymedaljen fra The Royal Society i 1825. I 1828 ble han valgt som utenlandsk medlem av Det kongelige svenske vitenskapsakademiet. I 1834 var han på besøk i Skottland for å delta på et møte i British Association i Edinburgh. Han var medlem av det franske Parisobservatoriet (Observatoire de Paris) som ble grunnlagt av Ludvig XIV av Frankrike i 1666. Han mottok Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste i 1842. I 1850 ble han tildelt Rumfordmedaljen.

Den 10. mai 1848 ble Arago valgt inn som medlem av eksekutivkomiteen, et styrende organ som fungerte som republikkens regjering. Han ble utnevnt som komiteens president den 11. mai 1848, og han tjenestegjorde i denne stillingen som midlertidig statsoverhode frem til 24. juni 1848. Han døde i 1853, i en alder av 61 år.

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Francois Arago, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Francois-Arago, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014
  3. ^ a b Sycomore, «Dominique, François, Jean Arago», Sycomore-ID 10421
  4. ^ a b Base biographique, oppført som François Arago, BIU Santé person ID 253
  5. ^ a b c d e f g h MacTutor History of Mathematics archive
  6. ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID jean-francois-dominique, besøkt 1. desember 2020
  7. ^ a b c d e f g h i j k l Nouveau dictionnaire de biographies roussillonnaises: 1789-2011, Volume 1
  8. ^ Find a Grave, besøkt 29. juni 2024
  9. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018
  10. ^ The Edinburgh new philosophical journal, «Freedom of the City conferred on M. Arago», side(r) 452, Google bok ID W3BQAAAAcAAJ, utgitt oktober 1834
  11. ^ royalsociety.org
  12. ^ www.amacad.org
  13. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 12
  14. ^ www.toureiffel.paris

Eksterne lenker