I denne artikkelen skal vi analysere Det andre franske keiserdømme i detalj, et tema som har fått aktualitet i nyere tid. Det er viktig å forstå betydningen av Det andre franske keiserdømme i ulike sfærer av dagliglivet, siden dens innflytelse er betydelig i aspekter som helse, økonomi, politikk, teknologi og kultur. Langs disse linjene vil vi utforske de forskjellige fasettene til Det andre franske keiserdømme, så vel som implikasjonene i dagens verden. Fra opprinnelsen til dens mulige fremtidige utvikling, vil vi fordype oss i en uttømmende analyse som vil tillate oss å bedre forstå rollen som Det andre franske keiserdømme spiller i samtiden.
Empire Français Det andre franske imperiet | |||||
Imperium | |||||
| |||||
---|---|---|---|---|---|
| |||||
Motto Liberté, égalité, fraternité «Frihet, likhet, brorskap» | |||||
Nasjonalsang Partant pour la Syrie «Avreise til Syria» | |||||
![]() | |||||
Hovedstad | Paris | ||||
Språk | Fransk | ||||
Religion | Katolisisme | ||||
Styreform | Konstitusjonelt monarki | ||||
Keiser | |||||
- 1852-1870 | Napoleon III | ||||
Statsminister | |||||
- 1852-1869 | Ingen | ||||
- 1869-1870 | Émile Ollivier | ||||
- 1870 | Charles de Palikao | ||||
Lovgivende forsamling | Parlament | ||||
- Overhus | Senatet | ||||
- Underhus | Corps législatif | ||||
Historisk periode | Nyimperialismen | ||||
- 1851-kuppet | 2. desember 1851 | ||||
- 1852-grunnloven | 14. januar 1852 | ||||
- Den fransk-prøyssiske krig | 19. juli 1870 | ||||
- Slaget ved Sedan | 1. september 1870 | ||||
- Republikk erklært | 4. september 1870 | ||||
Valuta | Franske franc | ||||
I dag en del av | ![]() |
Artikkelen inngår i serien om |
---|
![]() |
Eldre historie |
Frankerne Huset Capet Huset Valois Bourbon-dynastiet (1) |
Nyere historie |
Den franske revolusjon 1. republikk 1. keiserdømme Bourbon-restaurasjonen Julimonarkiet 2. republikk 2. keiserdømme Pariskommunen 3. republikk Vichy-regimet 4. republikk 5. republikk |
Det andre franske keiserdømme (fransk: Second Empire)) eller Det andre keiserdømme var det keiserlige bonapartistregimet til Napoleon III av Frankrike fra 1852 til 1870, mellom Den andre republikk og Den tredje republikk i Frankrike.
Imperiet opphørte etter Napoleon IIIs nederlag i Den fransk-prøyssiske krig. Det ble avløst av en nasjonalregjering, proklamert av Léon Gambetta, som fortsatte kampen mot Preussen.[1]
I 1848 vedtok den franske nasjonalforsamlingen endringer i forfatningen til den andre republikk. Endringene inkluderte opprettelsen av et presidentembete, hvor det skulle velges en president hvert fjerde år. I desember samme år blir Louis Napoléon Bonaparte, Napoléon Bonapartes nevø, valgt til president. I 1851 gjennomførte han et statskupp, og ble til slutt utropt til keiser Napoleon III i desember 1852.[2]
Napoleon III førte en aggressiv utenrikspolitikk og var involvert i en rekke kriger, blant annet Krimkrigen, den andre italienske frigjøringskrig og intervensjonen i Mexico. Han sendte også ekspedisjoner til Midtøsten og Vietnam, som la grunnlaget for deler av det franske koloniriket.[3]
Under det andre franske keiserdømmet ble det også gjennomført store utbygginger og moderniseringer for å bidra til økonomisk vekst, blant annet investering i jernbanenettet. Paris ble også modernisert på en måte som fortsatt preger byen i dag, ved bygging av gjennomgående boulevarder, store offisielle bygninger og offentlige plasser.[4] Napoleon III var visjonæren bak endringene, og samlet den politiske støtten som trengtes til implementering av de store planene.[5]
Den 2. september 1870 ble Napoleon III tatt til fange av prøyssiske tropper under slaget ved Sedan. Den 4. september proklamerte Léon Gambetta opprettelsen av en nasjonalregjering i Paris, og keiserdømmet ble avskaffet.[2]