I dagens verden har Skarpsno blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på folks daglige liv, gir Skarpsno et fascinerende scenario som fortjener å bli utforsket i dybden. Denne artikkelen søker å analysere ulike aspekter knyttet til Skarpsno, samt gi en helhetlig visjon som lar leseren bedre forstå dens betydning og innvirkning på ulike områder. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i dens opprinnelse, utvikling, utfordringer og mulige løsninger, for å tilby et komplett perspektiv som oppmuntrer til refleksjon og debatt rundt Skarpsno.
Skarpsno er et strøk i Oslo, mellom Skillebekk, Gimle og Skøyen beliggende i bydel Frogner. Skarpsno ligger langs Frognerkilens nordside, vis-à-vis Bygdøy, og har lystbåthavn langs sjøsiden. Gjennom strøket går Drammensveien, som de fleste har adresse til, og E 18 langs Frognerkilen nærmere sjøen.
Skarpsno var en plass under Frogner hovedgård ved utløpet av Terningbekken, bolig for fergemannen som rodde folk til og fra Bygdøy. Hans stuebygning lå på fjellryggen vest for Skarpsnoparken, omtrent ved enden av C.A. Pihls gate. Skarpsno brygge var havn og badeplass for gården Frogner.
Bebyggelsen er i hovedsak fra 1890-tallet og består av en rekke flotte villaer. En bevaringsplan for området ble vedtatt i 1992. I strøket finnes parkene Frøyas have og Skarpsnoparken. Stedet er representert i den norske utgaven av Monopol.
Skarpsno har trikkeforbindelse til Oslo sentrum ved Skøyenlinjen. Skarpsno hadde også togforbindelse ved Skarpsno stasjon på Drammensbanen, i drift fra 1882 til 1973.
Stedsnavnet er i Oslo byleksikon og Store norske leksikon forklart som 'det skarpe hjørne' av nederlandsk Scarpen oort med henvisning til Isaac van Geelkercks kart fra 1649, eller som en forvanskning av Escarpe du nord, 'Nordskansen'. Forklaringen skyldes en sammenblanding med den spisse nordre bastion på Akershus festning, som på Geelkercks kart fra 1649 er kalt «Scherpen oort». Geelkercks kart omfatter ikke Skarpsno, og det er usannsynlig at det har ligget en skanse her. Navnet finnes flere steder i Norge og forklares ofte som beskrivende for et værhardt sted.
(fra vest mot øst)