Frédéric Joliot-Curie

I dagens verden er Frédéric Joliot-Curie et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Frédéric Joliot-Curie vært gjenstand for studier, debatt og kontrovers. Gjennom årene har den bevist sin relevans på forskjellige områder, fra politikk til populærkultur. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Frédéric Joliot-Curie, analysere dens utvikling over tid og dens innflytelse på dagens samfunn. Fra de første manifestasjonene til de nåværende konsekvensene, fortsetter Frédéric Joliot-Curie å være et tema av interesse for forskere, akademikere og allmennheten.

Frédéric Joliot-Curie
FødtJean Frédéric Joliot
19. mars 1900[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris[5][6]
16. arrondissement (gate: rue des Marronniers)[7][8]
Død14. aug. 1958[9][2][3][4]Rediger på Wikidata (58 år)
Paris[10][6]
Hôpital Saint-Antoine (12. arrondissement i Paris)[11]
BeskjeftigelseKjernefysiker, kjemiker, professor, politiker, universitetslærer, fysiker, fransk motstandskjemper Rediger på Wikidata
Embete
  • Directeur général du Centre national de la recherche scientifique (1944–1946)
  • president (Société Française de Physique, 1946–1949)
  • high commissioner for atomic energy (1945–1950)
  • dosent (Faculté des sciences de Paris)
  • professor (1938–1957)
  • professor Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Lakanal
École supérieure de physique et de chimie industrielles de la ville de Paris ParisTech
Faculté des sciences de Paris
EktefelleIrène Joliot-Curie (1926–)
BarnPierre Joliot
Hélène Langevin-Joliot
PartiParti communiste français[12]
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCemetery Sceaux[2][13]
Medlem av
10 oppføringer
Royal Society (1946–)
Akademie der Wissenschaften der DDR
Det franske vitenskapsakademiet (1943–)[14]
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Det ungarske vitenskapsakademiet
Det polske vitenskapsakademi
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
National Front (1941–)
Académie nationale de médecine
Temporary Consultative Assembly (19441945)[12]
Utmerkelser
17 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen (1946)[8]
Nobelprisen i kjemi (1935) (neste: Peter Debye, sammen med: Irène Joliot-Curie, forrige: Harold Clayton Urey)[15][16]
Æresdoktor ved Jagiellon-universitetet i Krakow
Hughesmedaljen (1947) (neste: Robert Watson-Watt, forrige: John Turton Randall)[17]
Matteucci-medaljen (1932) (neste: Wolfgang Pauli, sammen med: Irène Joliot-Curie, forrige: Franco Rasetti)[18]
3. klasse av Grunwald-korsets orden
Stalin-prisen
Utenlandsk medlem av Royal Society (1946)[19]
Honorary doctor of the Maria Curie-Skłodowska University (1950)
Æresdoktor ved Universitetet i Warszawa
Æresdoktor ved Universitetet i Łódź
Kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta
1. klasse av Arbeidsflaggets orden
Ridder av Æreslegionen (1935)[8]
Offiser av Æreslegionen (1938)[8]
Barnard-medaljen (1940)
Croix de guerre 1939–1945
ArbeidsstedCollège de France (19371958) (verv eller stilling: professor)[20]
Faculté des sciences de Paris
Commissariat à l'énergie atomique et aux énergies alternatives (19451950)
FagfeltKjernefysikk, naturvitenskap,[21] fysikk,[21] kjemi,[21] radiobiologi
Doktorgrads-
studenter
Bruno Pontecorvo
Hamlet Vartapetian

Nobelprisen i kjemi
1935
Stalins fredspris
1951

Jean Frédéric Joliot-Curie (født Jean Frédéric Joliot; 19. mars 1900 i Paris i Frankrike, død 14. august 1958 samme sted) var en fransk atomfysiker og vinner av nobelprisen i kjemi 1935. Joliot-Curie mottok også en rekke andre priser, blant annet Stalins fredspris i 1951.

Joliot fikk sin forskerutdanning hos Marie Sklodowska Curie, oppdageren av radium og dobbel nobelprisvinner. I 1926 giftet han seg med hennes datter, Irène Curie.

I 1932 oppdaget Joliot og hans ektefelle kunstig radioaktivitet. Dette var i seg selv epokegjørende, men Joliot og medarbeiderne forutså også eksistensen av nøytronet (senere oppdaget av briten Chadwick, nobelprisvinner i fysikk 1935), og påviste tilintetgjøring av materie ved reaksjon mellom en partikkel og dens antipartikkel (som elektron og positron) – og kjedereaksjoner i spaltbart materiale, spesielt uran.[trenger referanse]

Grunnlaget for å bygge atomreaktorer var kjent av Joliot-Curie alt på 1930-tallet, og i 1940 fikk han levert 200 kg tungtvann fra Norsk Hydro. Dette ble ført over til Storbritannia ved tyskernes okkupasjon av Frankrike.

Han gikk inn i det illegale franske kommunistpartiet i 1942.[trenger referanse]

Etter frigjøringen ble Joliot-Curie leder for det franske atomenergikommissariatet, men han ble fjernet i 1950 av politiske grunner.[trenger referanse]

Joliot var den første president i Verdensfredsrådet, medlem av sentralkomiteen i Frankrikes kommunistparti fra 1956, og æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1946.

Referanser

  1. ^ Archives de Paris, archives.paris.fr, hefte 345
  2. ^ a b c Find a Grave, besøkt 29. juni 2024
  3. ^ a b Base biographique, oppført som Jean Frédéric Joliot-Curie, BIU Santé person ID 8885
  4. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Frédéric, Jean Joliot, CTHS person-ID 110939, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Жолио-Кюри Фредерик, besøkt 28. september 2015
  7. ^ Archives de Paris, archives.paris.fr, hefte 345
  8. ^ a b c d Léonore database, Léonore 19800035/290/38935, Léonore Web ID 195980
  9. ^ Archives de Paris, archives.paris.fr, hefte 2148
  10. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  11. ^ www.lemonde.fr
  12. ^ a b Maitron identifikator 88120
  13. ^ Find a Grave-ID 38021075, besøkt 24. mars 2021
  14. ^ www.academie-sciences.fr
  15. ^ www.nobelprize.org
  16. ^ www.nobelprize.org
  17. ^ royalsociety.org
  18. ^ www.accademiaxl.it
  19. ^ past Fellow of the Royal Society ID NA7837, catalogues.royalsociety.org
  20. ^ liste over professorer ved Collège de France
  21. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990004068, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 

Eksterne lenker