Frédéric Joliot-Curie
I dagens verden er Frédéric Joliot-Curie et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Frédéric Joliot-Curie vært gjenstand for studier, debatt og kontrovers. Gjennom årene har den bevist sin relevans på forskjellige områder, fra politikk til populærkultur. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Frédéric Joliot-Curie, analysere dens utvikling over tid og dens innflytelse på dagens samfunn. Fra de første manifestasjonene til de nåværende konsekvensene, fortsetter Frédéric Joliot-Curie å være et tema av interesse for forskere, akademikere og allmennheten.
| Frédéric Joliot-Curie | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jean Frédéric Joliot 19. mars 1900[1][2][3][4]  Paris[5][6] 16. arrondissement (gate: rue des Marronniers)[7][8] | ||
| Død | 14. aug. 1958[9][2][3][4] (58 år) Paris[10][6] Hôpital Saint-Antoine (12. arrondissement i Paris)[11] | ||
| Beskjeftigelse | Kjernefysiker, kjemiker, professor, politiker, universitetslærer, fysiker, fransk motstandskjemper | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Lycée Lakanal École supérieure de physique et de chimie industrielles de la ville de Paris ParisTech Faculté des sciences de Paris | ||
| Ektefelle | Irène Joliot-Curie (1926–) | ||
| Barn | Pierre Joliot Hélène Langevin-Joliot | ||
| Parti | Parti communiste français[12] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cemetery Sceaux[2][13] | ||
| Medlem av | 10 oppføringer
Royal Society (1946–)
Akademie der Wissenschaften der DDR Det franske vitenskapsakademiet (1943–)[14] Sovjetunionens vitenskapsakademi Det ungarske vitenskapsakademiet Det polske vitenskapsakademi Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen National Front (1941–) Académie nationale de médecine Temporary Consultative Assembly (1944–1945)[12] | ||
| Utmerkelser | 17 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen (1946)[8]
Nobelprisen i kjemi (1935) (neste: Peter Debye, sammen med: Irène Joliot-Curie, forrige: Harold Clayton Urey)[15][16] Æresdoktor ved Jagiellon-universitetet i Krakow Hughesmedaljen (1947) (neste: Robert Watson-Watt, forrige: John Turton Randall)[17] Matteucci-medaljen (1932) (neste: Wolfgang Pauli, sammen med: Irène Joliot-Curie, forrige: Franco Rasetti)[18] 3. klasse av Grunwald-korsets orden Stalin-prisen Utenlandsk medlem av Royal Society (1946)[19] Honorary doctor of the Maria Curie-Skłodowska University (1950) Æresdoktor ved Universitetet i Warszawa Æresdoktor ved Universitetet i Łódź Kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta 1. klasse av Arbeidsflaggets orden Ridder av Æreslegionen (1935)[8] Offiser av Æreslegionen (1938)[8] Barnard-medaljen (1940) Croix de guerre 1939–1945 | ||
| Arbeidssted | Collège de France (1937–1958) (verv eller stilling: professor)[20] Faculté des sciences de Paris Commissariat à l'énergie atomique et aux énergies alternatives (1945–1950) | ||
| Fagfelt | Kjernefysikk, naturvitenskap,[21] fysikk,[21] kjemi,[21] radiobiologi | ||
| Doktorgrads- studenter | Bruno Pontecorvo Hamlet Vartapetian | ||
|
| Nobelprisen i kjemi 1935 |
|
| Stalins fredspris 1951 |
Jean Frédéric Joliot-Curie (født Jean Frédéric Joliot; 19. mars 1900 i Paris i Frankrike, død 14. august 1958 samme sted) var en fransk atomfysiker og vinner av nobelprisen i kjemi 1935. Joliot-Curie mottok også en rekke andre priser, blant annet Stalins fredspris i 1951.
Joliot fikk sin forskerutdanning hos Marie Sklodowska Curie, oppdageren av radium og dobbel nobelprisvinner. I 1926 giftet han seg med hennes datter, Irène Curie.
I 1932 oppdaget Joliot og hans ektefelle kunstig radioaktivitet. Dette var i seg selv epokegjørende, men Joliot og medarbeiderne forutså også eksistensen av nøytronet (senere oppdaget av briten Chadwick, nobelprisvinner i fysikk 1935), og påviste tilintetgjøring av materie ved reaksjon mellom en partikkel og dens antipartikkel (som elektron og positron) – og kjedereaksjoner i spaltbart materiale, spesielt uran.[trenger referanse]
Grunnlaget for å bygge atomreaktorer var kjent av Joliot-Curie alt på 1930-tallet, og i 1940 fikk han levert 200 kg tungtvann fra Norsk Hydro. Dette ble ført over til Storbritannia ved tyskernes okkupasjon av Frankrike.
Han gikk inn i det illegale franske kommunistpartiet i 1942.[trenger referanse]
Etter frigjøringen ble Joliot-Curie leder for det franske atomenergikommissariatet, men han ble fjernet i 1950 av politiske grunner.[trenger referanse]
Joliot var den første president i Verdensfredsrådet, medlem av sentralkomiteen i Frankrikes kommunistparti fra 1956, og æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1946.
Referanser
- ^ Archives de Paris, archives.paris.fr, hefte 345
- ^ a b c Find a Grave, besøkt 29. juni 2024
- ^ a b Base biographique, oppført som Jean Frédéric Joliot-Curie, BIU Santé person ID 8885
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Frédéric, Jean Joliot, CTHS person-ID 110939, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Жолио-Кюри Фредерик, besøkt 28. september 2015
- ^ Archives de Paris, archives.paris.fr, hefte 345
- ^ a b c d Léonore database, Léonore 19800035/290/38935, Léonore Web ID 195980
- ^ Archives de Paris, archives.paris.fr, hefte 2148
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
- ^ www.lemonde.fr
- ^ a b Maitron identifikator 88120
- ^ Find a Grave-ID 38021075, besøkt 24. mars 2021
- ^ www.academie-sciences.fr
- ^ www.nobelprize.org
- ^ www.nobelprize.org
- ^ royalsociety.org
- ^ www.accademiaxl.it
- ^ past Fellow of the Royal Society ID NA7837, catalogues.royalsociety.org
- ^ liste over professorer ved Collège de France
- ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990004068, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
Eksterne lenker
- (en) Nobelprisen i kjemi 1935 hos Nobelprize.org
- (en) Frédéric Joliot-Curie hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1935