Irène Joliot-Curie

For tiden har Irène Joliot-Curie blitt et tema med stor relevans og interesse for ulike samfunnsområder. Fra akademia til næringsliv, Irène Joliot-Curie har fanget oppmerksomheten til mange mennesker på grunn av dens innvirkning og relevans i dag. Teknologiske og sosiale fremskritt har bidratt til veksten og betydningen av Irène Joliot-Curie i samtiden, som har generert endeløse debatter, diskusjoner og analyser rundt dette temaet. Det er derfor denne artikkelen vil ta for seg i detalj og kritisk betydningen av Irène Joliot-Curie i dag, så vel som dens innflytelse på ulike aspekter av det moderne liv.

Irène Joliot-Curie
FødtIrene Curie
12. sep. 1897[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
13. arrondissement[5]
Død17. mars 1956[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (58 år)
Paris
BeskjeftigelseFysiker, kjemiker, professor, politiker, kjernefysiker, forsker Rediger på Wikidata
Embete
  • Undersecretary (1936–1936) Rediger på Wikidata
Utdannet vedFaculté des sciences de Paris (–1925) (akademisk grad: Doktorgrad, studieretning: fysikk)[6]
Collège Sévigné
Universitetet i Paris, Sorbonne
Doktorgrads-
veileder		Paul Langevin
EktefelleFrédéric Joliot-Curie (1926–)
FarPierre Curie
MorMarie Curie
SøskenÈve Curie
BarnPierre Joliot
Hélène Langevin-Joliot
PartiSection française de l'Internationale ouvrière (1934)
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCemetery Sceaux[2][7]
Medlem avAkademie der Wissenschaften der DDR
Det russiske vitenskapsakademi
Royal Academy of Medicine of Belgium
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Det polske vitenskapsakademi
Utmerkelser
8 oppføringer
Offiser av Æreslegionen (1939)
Nobelprisen i kjemi (1936) (sammen med: Frédéric Joliot-Curie)[8][9]
Æresdoktor ved Jagiellon-universitetet i Krakow (1951)
Matteucci-medaljen (1932)
3. klasse av Grunwald-korsets orden (1946)
Barnard-medaljen
Honorary doctor of the Maria Curie-Skłodowska University (1950)[10]
Kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta (1947)
ArbeidsstedFaculté des sciences de Paris
FagfeltKjemi, radiobiologi
Doktorgrads-
veileder		Paul Langevin
Doktorgrads-
studenter		Yang Chengzong
Kjent forTransmutasjon av elementer
Irène Joliot-Curie på Commons
Nobelprisen i kjemi
1935

Irène Joliot-Curie (født 12. september 1897 i Paris, død 17. mars 1956 samme sted) var en fransk kjemiker og fysiker. Gjennom sin mor Marie Curie hadde hun delvis polsk opprinnelse. Sammen med sin mann Frédéric Joliot-Curie ble hun tildelt Nobelprisen i kjemi i 1935 for oppdagelsen av kunstig radioaktivitet. Foreldrene ble tildelt nobelprisen i fysikk i 1903 og moren ble tildelt nobelprisen i kjemi i 1911.

I 1938 førte hennes forskning om nøytroner til et gjennombrudd på veien til oppdagelsen av atomfisjon. Hun ble professor ved vitenskapsakademiet i Paris i 1937.

Liv og virke

Bakgrunn

Hun var datter av Marie og Pierre Curie. Hennes utdannelse begynte da hun var 6 år, og da hun var 10, var det åpenbart at hun var blitt særskilt interessert i matematikk og var begavet på dette område.[11]

I det man mente at det ikke var noen skole i Paris som passet til barn med Joliot-Curies evner,[11] ble det organisert en spesiell skole av moren og hennes forskervenner der Joliot-Curie studerte i to år.[12] Skolen var slik innrettet av barna kunne få en undervisning med særlig tyngdepunkt i vitenskap.[12] Foruten moren hadde Joliot-Curie også fysikerne Paul Langevin og Jean Perrin som lærere.[11]

Joliot-Curie studerte så ved Collège Sévigné i Paris der hun avla eksamen i 1914.[13]

Hun studerte ved Sorbonne, men hennes utdannelse ble avbrutt av første verdenskrig, da hun arbeidet som sykepleierske med radiografi.

Forsker

Etter krigen tok hun i 1925 doktorgrad med en tese om alfastråling i polonium.[14] Polonium er et grunnstoff som var blitt oppdaget i 1898 av Joliot-Curies foreldre.[15] Disputasen ble også gitt oppmerksomhet i USA da avisen The New York Times rapporterte om den.[16]

I 1926 giftet hun seg med Frédéric Joliot og de to samarbeidet i forskningen. Mens hun var gravid med sitt første barn i 1927 ble hun tuberkulosesyk,[17] og sykdommen var ikke helt forsvunnet før andre verdenskrigs avslutning.[18]

I 1932 var paret Joliot-Curie nær ved å oppdage nøytronet etter et eksperiment.[19] Paret noterte uvanlige resultater, men innså ikke betydningen av disse, og i stedet ble det James Chadwick som oppdaget nøytronene.[19] I et senere eksperiment var paret også nære på å oppdage positronet; men de kom frem til en feilaktig slutning etter at eksperimentet hadde gitt et uventet resultat, og det ble Carl D. Anderson som senere oppdaget positronet.[19]

Parets forskning innen naturlig og kunstig radioaktivitet, transmutasjon av elementer og nukleærfysikk førte til at de i 1935 ble tildelt Nobelprisen i kjemi. Konkret var det for oppdagelsen av kunstig radioaktivitet.

I 1936 ble Joliot-Curie understatssekretær for vitenskapelig forskning i Frankrikes regjering,[14] til tross for at kvinner i Frankrike ikke hadde stemmerett på den tiden.[17] Joliot-Curie sa opp sin post i regjeringen etter tre måneder og arrangerte det slik at Jean Perrin etterfulgte henne.[17] Året etter hennes regjeringsdeltagelse ble Joliot-Curie professor ved Universitetet i Paris.[14]

Mot slutten av 1930-tallet led Joliot-Curie mer av tuberkulose og tilbragte uker og måneder i Alpene for å komme i form.[17] Selv om hennes helse forverret seg innledet Joliot-Curie forskning om uran og etter mange eksperimenter publiserte hun forskningsresultater som tydet på at hun hadde oppdaget en ny radioisotop som ligner lantan.[17] Den tyske forskeren Otto Hahn syntes at Joliot-Curie hadde feil med sin forskning og kom også til å meddele dette til Joliot-Curies mann der han forringet hennes forskning.[17] Til tross for synspunktene fra Hahn utførte Joliot-Curie eksperimentet på nytt og fordi hun fikk samme resultat gjenpubliserte hun dette.[17] Det Joliot-Curie ikke innså var at hun var tett ved å oppdage kjernespaltning, og i stedet ble det Otto Hahn som, etter å ha utført samme eksperimenter som Joliot-Curie, ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1944 for oppdagelsen av kjernespaltning.[20]

I 1943 ble hennes mann opptatt som medlem i det franske vitenskapsakademi og etter dette søkte også Irène Joliot-Curie om medlemskap, men ble avvist.[18] I 1946 ble hun direktør for Radiuminstituttet.

Likesom sin mor døde hun av leukemi, som med stor sannsynlighet kan tilskrives stråling og de materier hun arbeidet med. Med i alt tre nobelpriser til mor og far, mor alene og datter stiller familien Curie i en klasse for seg både i vitenskapens historie og i nobelprisenes historie.

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b c Find a Grave, besøkt 29. juni 2024
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Irene Curie-Joliot, Munzinger IBA 00000001098, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Irène Joliot-curie, CTHS person-ID 110940, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2035
  6. ^ Système universitaire de documentation, SUDOC-katalog-ID 026294796
  7. ^ Find a Grave-ID 38021075, besøkt 24. mars 2021
  8. ^ www.nobelprize.org
  9. ^ www.nobelprize.org
  10. ^ www.umcs.pl
  11. ^ a b c Hussey, George; Rand, Ruth. «IRENE JOLIET-CURIE» (på engelsk). woodrow.org. Arkivert fra originalen 14. juli 2007. Besøkt 19. oktober 2012. 
  12. ^ a b «Irène Joliot-Curie and Frédéric Joliot» (på engelsk). Chemical Heritage Foundation. Besøkt 19. oktober 2012. 
  13. ^ Nuclear Age Peace Foundation. «Nuclear Files: Library: Biographies: Irene Joliot-Curie» (på engelska). NuclearFiles.org. Arkivert fra originalen . Besøkt 19. oktober 2012. 
  14. ^ a b c «Irène Joliot-Curie - Biography» (på engelsk). Nobelprize.org. Besøkt 19. oktober 2012. 
  15. ^ «Polonium» (på svenska). studera.com. Besøkt 19. oktober 2012. 
  16. ^ Gilmer, s. 6
  17. ^ a b c d e f g Gilmer, s. 12
  18. ^ a b Gilmer, s. 14
  19. ^ a b c «Jean-Frederic and Irene Curie» (på engelsk). American Institute of Physics. Arkivert fra originalen . Besøkt 19. oktober 2012. 
  20. ^ Gilmer, s. 12-13

Eksterne lenker