Theodor Svedberg

I dagens verden er Theodor Svedberg et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Siden fremveksten har Theodor Svedberg skapt en intens og lidenskapelig debatt, reist motstridende meninger og fremprovosert en utveksling av ideer som har beriket det kulturelle og sosiale panoramaet. Ettersom Theodor Svedberg fortsetter å gi gjenklang i dagens samfunn, er det nødvendig å fullt ut utforske alle aspekter knyttet til dette fenomenet, fra dets opprinnelse til dets mulige implikasjoner i fremtiden. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Theodor Svedberg, undersøke dens mange fasetter og tilby en panoramautsikt for bedre å forstå dens innvirkning på livene våre.

Theodor Svedberg
Født		30. august 1884 Fleräng, Valbo, Gävleborg, Sverige
Død		25. februar 1971 (86 år) Kopparberg, Sverige
Beskjeftigelse		Kjemiker, universitetslærer, kunstner
Utdannet ved		Uppsala universitet (–1907) (akademisk grad: doktorgrad)
Doktorgrads- veileder		Oskar Widman[1] Carl Benedicks[2]
Ektefelle		Andrea Andreen (1909–1915)
Barn		Elias Svedberg Hillevi Svedberg
Nasjonalitet		Svensk
Medlem av		10 oppføringer Royal Society (1944–) Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien Sovjetunionens vitenskapsakademi Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi American Philosophical Society[3] National Academy of Sciences (1945–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Q125750015[4]
Utmerkelser		Nobelprisen i kjemi (1926) Franklinmedaljen (1949)
Fagfelt		Fysikalsk kjemi
Doktorgrads- studenter		Arne Tiselius
Kjent for		Ultrasentrifuge
Theodor Svedberg på Commons

Nobelprisen i kjemi 1926

Theodor (The) Svedberg (født 20. august 1884 i Fleräng, Valbo, død 25. februar 1971 i Kopparberg) var en svensk kjemiker og professor i fysikalsk kjemi ved Uppsala universitet 1912-1949 og direktør for Gustaf Werners institutt for kjernekjemi i Uppsala 1949-1967. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1926^[5] for sine studer av disperse systemer ved hjelp av sin analytiske ultrasentrifuge.

Bibliografi

• Studien zur Lehre von den kolloiden Lösungen (1907), doktoravhandling, Libris
• Die Existenz der Moleküle (1912)
• Materien (1912)
• Arbetets dekadens (1915)
• Forskning och industri (1918)
• Strindberg som kjemiker (1918)
• The Ultracentrifuge (1940)

Referanser

1. ^ The Academic Family Tree, Academic Tree ID 73714
2. ^ The Academic Family Tree, Academic Tree ID 49860
3. ^ Notable Names Database
4. ^ CNSflora-ID 401116
5. ^ «The Nobel Prize in Chemistry 1926». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 19. august 2018. 

Eksterne lenker

• (en) Nobelprisen i kjemi 1926 hos Nobelprize.org
• (en) Theodor Svedberg hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1926
• The Svedberg-lab, Partikkelakseleratorsentrum i Uppsala

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Portal: Vitenskap