I dagens verden er Theodor Svedberg et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Siden fremveksten har Theodor Svedberg skapt en intens og lidenskapelig debatt, reist motstridende meninger og fremprovosert en utveksling av ideer som har beriket det kulturelle og sosiale panoramaet. Ettersom Theodor Svedberg fortsetter å gi gjenklang i dagens samfunn, er det nødvendig å fullt ut utforske alle aspekter knyttet til dette fenomenet, fra dets opprinnelse til dets mulige implikasjoner i fremtiden. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Theodor Svedberg, undersøke dens mange fasetter og tilby en panoramautsikt for bedre å forstå dens innvirkning på livene våre.
Theodor Svedberg | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 30. august 1884 Fleräng, Valbo, Gävleborg, Sverige | ||
Død | 25. februar 1971 (86 år) Kopparberg, Sverige | ||
Beskjeftigelse | Kjemiker, universitetslærer, kunstner ![]() | ||
Utdannet ved | Uppsala universitet (–1907) (akademisk grad: doktorgrad) | ||
Doktorgrads- veileder | Oskar Widman[1] Carl Benedicks[2] | ||
Ektefelle | Andrea Andreen (1909–1915) | ||
Barn | Elias Svedberg Hillevi Svedberg | ||
Nasjonalitet | Svensk | ||
Medlem av | 10 oppføringer
Royal Society (1944–)
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien Sovjetunionens vitenskapsakademi Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi American Philosophical Society[3] National Academy of Sciences (1945–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Q125750015[4] | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i kjemi (1926) Franklinmedaljen (1949) | ||
Fagfelt | Fysikalsk kjemi | ||
Doktorgrads- studenter | Arne Tiselius | ||
Kjent for | Ultrasentrifuge | ||
![]() |
Nobelprisen i kjemi 1926 |
Theodor (The) Svedberg (født 20. august 1884 i Fleräng, Valbo, død 25. februar 1971 i Kopparberg) var en svensk kjemiker og professor i fysikalsk kjemi ved Uppsala universitet 1912-1949 og direktør for Gustaf Werners institutt for kjernekjemi i Uppsala 1949-1967. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1926[5] for sine studer av disperse systemer ved hjelp av sin analytiske ultrasentrifuge.