Fagerblåvannymfe
I dag er Fagerblåvannymfe et tema med stor relevans og interesse for mange mennesker rundt om i verden. Fra dets historiske opphav til dets innvirkning på dagens samfunn, har Fagerblåvannymfe fanget oppmerksomheten til både eksperter og befolkningen generelt. Når vi fordyper oss i dette emnet, oppdager vi kompleksiteten og mangfoldet av perspektiver rundt det. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Fagerblåvannymfe og analysere dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Fagerblåvannymfe satt et betydelig preg på historien og fortsetter å generere debatter og refleksjoner i det moderne samfunnet.
| Fagerblåvannymfe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Coenagrion pulchellum (Vander Linden, 1825) | |||
| Populærnavn | |||
| fagerblåvannymfe[1] (variabel blåvannymfe) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Øyenstikkere | ||
| Underorden | Vannymfer | ||
| Familie | Blåvannymfer | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | i tilknytning til ferskvann | ||
| Utbredelse: | Europa, vestlige Asia. i Norge langs kysten til Hordaland, samt i Trøndelag og Nordland. | ||
Fagerblåvannymfe er en vannymfe som tilhører familiegruppen blåvannymfer (Coenagrionidae).
Utbredelse
Fagerblåvannymfe er utbredt i Europa og det vestlige Asia. Den finnes i Danmark, det sydlige Sverige og Finland og i Sør-Norge langs kysten til Hordaland, men er også funnet i Trøndelag og Nordland.[1]
Utseende
Tegningene i svart på kroppen kan variere ganske mye, men forbrystet (prothorax) form og farge kan brukes som sikker bestemmelse av arten.
Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 32 og 46 millimeter.
Levevis
Nymfene lever ved kysten, i næringsrike vann eller myrtjern og mindre dammer i lavlandet.
Eggene legges på vannplanter, vanligvis under vannlinjen. Utviklingen tar 1-2 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene. De voksne (imago) vannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.
Flygetiden er fra mai til midten av august.
Fagerblåvannymfe har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte vannymfen blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og på vingene har fått sin endelige form.
Referanser
- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. juli 2020. Besøkt 26. juli 2020.
Kilder
- Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
- Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
- Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9
Eksterne lenker
- (en) fagerblåvannymfe i Encyclopedia of Life
- (en) fagerblåvannymfe i Global Biodiversity Information Facility
- (no) fagerblåvannymfe hos Artsdatabanken
- (sv) fagerblåvannymfe hos Dyntaxa
- (en) fagerblåvannymfe hos Fauna Europaea
- (en) fagerblåvannymfe hos NCBI
- (en) Kategori:Coenagrion pulchellum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Coenagrion pulchellum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Coenagrion pulchellum – detaljert informasjon på Wikispecies
- Fagerblåvannymfe – www.nhm.uio.no/norodo/ [død lenke] – Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.
