Eurovision Song Contest 2002

I dagens verden er Eurovision Song Contest 2002 et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av sin relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på dagliglivet eller dens historiske betydning, har Eurovision Song Contest 2002 skapt økende interesse på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske alt relatert til Eurovision Song Contest 2002 i detalj, fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag. Vi vil oppdage hvordan Eurovision Song Contest 2002 har formet måten vi lever, tenker og forholder oss på, samt dens projeksjon inn i fremtiden. Gjør deg klar til å fordype deg i en dyp og detaljert analyse av Eurovision Song Contest 2002, og oppdag alle aspektene som gjør dette emnet verdig til studier og refleksjon.

Eurovision Song Contest 2002
Datoer
Finale: 25. mai 2002
Vertskap
Sted: Estlands flagg Saku Suurhall i Tallinn, Estland
Programledere: Annely Peebo og Marko Matvere
Regi: Marius Bratten
Produsent: Juhan Paadam
Konkurransesjef: Christine Marchal-Ortiz
Slagord: A Modern Fairytale («Et moderne eventyr»)
Kringkaster: Eesti Televisioon (ETV)
Deltakelse
Deltakere: 24
Vinner: Latvias flagg Latvia
«I Wanna»
Marie N
Tilbake: Belgias flagg Belgia
Finlands flagg Finland
Kypros’ flagg Kypros
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia
Romanias flagg Romania
Sveits’ flagg Sveits
Østerrikes flagg Østerrike
Trakk seg: Portugals flagg Portugal
Ikke med: Islands flagg Island
Irlands flagg Irland
Nederlands flagg Nederland
Norges flagg Norge
Polens flagg Polen
Kart over deltakere
     Deltakere     Deltatt før, men ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 2001        2003 ►

Eurovision Song Contest 2002 var den 47. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen besto av en finale som ble arrangert lørdag 25. mai 2002 i Saku Suurhall i Tallinn i Estland. Arrangør var Eesti Televisioon, og programledere var Annely Peebo og Marko Matvere. Dette var første gang konkurransen ble arrangert av et av landene som kom inn i konkurransen etter murens fall. EBU satte deltakerantallet til 24 land, og vinneren ble Latvia med «I Wanna», fremført av Marie N. Dette var Latvias første seier i Eurovision Song Contest.

Norge deltok ikke på grunn av den dårlige plasseringen i København året før. Dette var første gang siden 1970 at Norge ikke deltok, og hittil eneste gang landet ufrivillig måtte stå over en utgave av konkurransen. Malta kom på andreplass, mens Storbritannia og vertslandet Estland endte på delt tredjeplass. Danmark kom sist, og dette er Danmarks eneste sisteplass i konkurransen til nå.

Bakgrunn

Saku Suurhall i Tallinn.

Etter seieren med sangen «Everybody» i 2001, var Estland og kringkasteren ETV verter for første gang. Sett bort fra Jugoslavia i 1990, var Estland det første av de tidligere østblokklandene til å arrangere Eurovision Song Contest.[1] Lenge var det usikkert om Estland ville ha råd til å arrangere konkurransen, men den estiske kringkasteren fikk til slutt sikret økonomien i arrangementet gjennom en ekstrabevilgning fra regjeringen.[1][2]

ETV la konkurransen til hovedstaden Tallinn og arenaen Saku Suurhall med plass til rundt 10 000 tilskuere. Til å håndtere sendingen hentet ETV inn fagfolk og ekspertise fra utlandet. Blant dem var to nordmenn: tv-regissør Marius Bratten og regiassistent Reidunn Nørstelien.[3][4] Bratten jobbet på denne tiden for svenske SVT og hadde også hatt regien for konkurransen i 2000. Programledere var mezzosopranen Annely Peebo og skuespilleren Marko Matvere.

Opprinnelig skulle 22 land delta i konkurransen: De 15 beste fra foregående år, pluss de syv landene som hadde blitt ekskludert fra 2001-utgaven på grunn av dårlige plasseringer året før. Den europeiske kringkastingsunion økte imidlertid deltakertallet til 24 og ga dermed Israel og Portugal muligheten til å delta. Portugal avslo, og plassen ble i stedet tilbudt Latvia, som senere gikk hen og vant konkurransen.[1][5]

De fem dårligst plasserte landene fra 2001 måtte stå over konkurransen dette året: Island, Irland, Nederland, Polen – og Norge, som mistet sin første finale på 32 år.

Sendingen

For første gang hadde konkurransen sitt eget tema – «A Modern Fairytale» (et moderne eventyr). Siden da har alle konkurranser hatt et eget slagord. Eventyrtemaet gikk igjen gjennom hele konkurransen, blant annet i postkortfilmene som ble vist mellom sangene.

Sendingen åpnet med en kortfilm fra Tallinn, der fjorårsvinnerne Tanel Padar og Dave Benton dukket opp. Etter filmen fortsatte sendingen fra Saku Suurhall, og Padar og Benton kom på scenen og sang fjorårsvinneren «Everybody». Deretter kom programlederne Annely Peebo og Marko Matvere på scenen og ønsket velkommen på engelsk og fransk. Under introduksjonen ble det også vist direktebilder fra Eurovision-fester på torget i Tallinn, i London, på Reperbahn i Hamburg og Granada i Spania.

Deretter startet konkurransen, og rekkefølgen var avgjort ved loddtrekning. Kypros startet, mens Litauen avsluttet. Blant deltakerne var det flere minneverdige opptredener. Hellas' deltakere stilte i romdrakter, Slovenia sendte tre dragartister utkledd som flyvertinner, mens Belgias Sergio leverte en meget energifull fremføring. Tysklands deltaker Corinna May var blind, og skulle egentlig ha deltatt for Tyskland i 1999. Hun ble imidlertid diskvalifisert fordi sangen hadde vært offentliggjort tidligere.[6] Dette året var hun tilbake som favoritt med sangen «I Can't Live Without Music».[7] Det tyske bidraget ble imidlertid bare nummer 21 av 24.

Etter at sangene var fremført, ble det som vanlig vist en kortreprise av deltakerne idet telefonavstemningen startet. Årene i forveien hadde sanger med sent startnummer generelt fått flere telefonstemmer enn sanger med tidlige startnumre. For å motvirke fordelen av å opptre mot slutten, «snudde» arrangørene dette året kortreprisen. Man begynte reprisen med sang 24 og avsluttet med sang 1. Dette for at også sangene med tidlig startnummer skulle være friskt i minnet til seerne.

Spanske Rosa var blant favorittene dette året.

På forhånd var Tyskland, Storbritannia, Sverige og Frankrike de største favorittene til å vinne. I Spania var det også enorm oppmerksomhet rundt landets deltaker, Rosa López. Hun hadde vunnet talentkonkurransen Operación Triunfo, et Idol-lignende tv-konsept. Programmet og Rosa hadde blitt svært populære i Spania, og forventningene til bidraget «Europe's Living a Celebration» var skyhøye foran Eurovision Song Contest. Spania endte til slutt på en syvendeplass, men finalen ble sett av hele 14 millioner spanske tv-seere – det høyeste tallet noen gang.[8]

Men i likhet med fjoråret, innfridde ikke favorittene. I stedet utviklet avstemningen seg overraskende til en duell mellom Malta og Latvia. Konkurransen ble til slutt vunnet av Marie N fra Latvia med sangen «I Wanna». I likhet med «Everybody» som vant konkurransen året før, ble «I Wanna» fort glemt etter konkurransen. Faktisk dukket den ikke opp på noen av singellistene i Vest-Europa – unntaket var belgiske Flandern, der den dukket opp på utfordrerlisten til den offisielle topp 50-listen.[9] «I Wanna» er dermed trolig en av de minst suksessfulle vinnerlåtene i Eurovision-historien.[10][11] Marie N fikk imidlertid en relativt suksessrik karriere i Latvia, og året etter var hun programleder for Eurovision Song Contest i Riga.[10]

Storbritannia fikk sitt beste resultat på fire år, takket være Jessica Garlick og sangen «Come Back», som endte på delt tredjeplass sammen med vertslandet Estland. Det skulle gå 20 år før Storbritannia slo denne plasseringen, da Sam Ryder ble nummer to med «Space Man» i Torino i 2022.[12]

Norge måtte stå over

For første gang siden 1970 deltok ikke Norge i Eurovision Song Contest. Årsaken var sisteplassen året før med «On My Own» og Haldor Lærgreid. Kun de 17 beste landene fra 2001 fikk delta, og Norge måtte derfor stå utenfor konkurransen i 2002. Dette var første gang siden debuten at Norge ufrivillig sto utenfor konkurransen. Heller ikke i 1970 deltok Norge, men da boikottet NRK finalen i protest mot konkurransens form.[13]

Selv om Norge ikke deltok, ble finalen likevel sendt på NRK1 med Jostein Pedersen som kommentator.[4] Sendingen på NRK1 ble fulgt av 970 000 seere, noe som var en nedgang på rundt en halv million seere fra året før.[14] De norske seerne fikk heller ikke stemme i finalen, siden det kun var deltakerlandene som hadde stemmerett. Norge var tilbake i konkurransen igjen i 2003.

Avstemningen

Hvert land ga 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittsanger. Ifølge konkurransereglene måtte alle land bruke telefonavstemning eller en kombinasjon av jury og telefonavstemning, om et land ønsket det. Det var kun lov å stemme tre ganger fra hver telefon.[15] I særskilte tilfeller der telefonavstemning ikke var teknisk gjennomførbart, kunne en jury brukes i stedet. Dette gjorde Nord-Makedonia, Romania, Russland, Tyrkia og Bosnia-Hercegovina. I tillegg brukte Kypros, Hellas, Spania, Koatia, Finland, Malta, Slovenia og Litauen en 50/50-blanding av telefonstemmer og jurystemmer. Landene som brukte telefonavstemning, hadde i tillegg en reservejury på åtte personer som skulle brukes om telefonavstemningen sviktet, eller plutselig ikke kunne gjennomføres. Seerne fikk ti minutter på seg til å stemme. Overdommer for avstemningen var Christine Marchal-Ortiz fra EBU.

Hendelser

Påstander om bytte av stemmer

Ifølge konkurransereglene dette året kunne landene bruke telefonavstemning eller en 50/50-kombinasjon av telefonstemmer og jurystemmer.[15] Kypros, Hellas, Spania, Kroatia, Finland, Malta, Slovenia og Litauen valgte å bruke en 50/50-kombinasjon. I tillegg hadde Nord-Makedonia, Romania, Russland, Tyrkia og Bosnia-Hercegovina kun jury, siden landenes tekniske infrastruktur ikke kunne håndtere en så omfattende telefonavstemning som dette.

Regelverket sa at bare de 15 beste landene dette året ville få plass i konkurransen i 2003. Dermed hadde landene en ekstramotivasjon for å sikre seg nok poeng til å kvalifisere seg til neste års konkurranse. I kjølvannet av avstemningen dette året kom en rekke beskyldninger om jury-juks. Flere delegasjoner hevdet at de hadde blitt kontaktet av andre land med tilbud om å bytte jurystemmer. Blant annet skal Frankrike ha blitt kontaktet av Kypros som ønsket å bytte stemmer. Det til tross for at Frankrike brukte telefonavstemning og var kvalifisert til neste års finale uansett hvor mange poeng landet fikk. Frankrike er nemlig ett av de «fem store» landene som alltid er kvalifisert til finalen. Da Frankrike avviste tilbudet fra den kypriotiske delegasjonen, skal Kypros ha blitt så sinte at de ikke ga Frankrike én eneste stemme.[16]

Den norske Eurovision-eksperten Kato M. Hansen mente enkelte land hadde jukset i mange år, og at noen av dem hadde klart å få nok stemmer til å kvalifisere seg til konkurransen året etter: «Mange av jukselandene har åpenbart klart det. Du ser det tydelig når du studerer resultatene nøyere», sa Hansen til Dagbladet.[16]

Ifølge Dagbladet laget EBU en rapport som viste hvor sannsynlig det var at Kypros, Hellas, Kroatia, Russland, Nord-Makedonia, Malta og Romania har inngått en avtale om å «bytte» poeng.[17] Påstandene ble aldri bekreftet eller bevist, men de fikk uansett følger for konkurransereglene årene fremover. Til konkurransen i 2003 fjernet EBU muligheten for å bruke en 50/50-kombinasjon av telefonstemmer og juryer – heretter måtte alle land bruke telefonavstemning alene. I tillegg skulle et uavhengig teleselskap overvåke telefonavstemningen i hvert land, og en notarius publicus eller politi skulle overvåke at avstemningen gikk riktig for seg. EBU varslet også egne uanmeldte kontroller for å stoppe muligheten for stemmebytting.[18]

Dragartist-bråk i Slovenia

De slovenske deltakerne i Sestre var dragartister, noe som skapte debatt.

De slovenske deltakerne i gruppen Sestre skapte mye debatt i Slovenia etter å ha vunnet den nasjonale finalen i februar. Hovedårsaken var at de tre mennene i gruppen alle var dragartister og stilte på scenen utkledd som flyvertinner. Kostymene og fremføringen møtte motstand i Slovenia og sparket i gang en debatt om homofile i det katolske landet. En slovensk psykiater mente motstanden mot Sestre i stor grad skyldtes landets «utbredte homofobi».[19]

Stridighetene nådde også EU og Europaparlamentet. Slovenia var på denne tiden på vei til å bli EU-medlem, men debatten omkring Sestre fikk EU-representater til å spørre om landet egentlig var klar for medlemskap i unionen. «Jeg ble veldig sjokkert da jeg fikk vite at det nok en gang er debatt i Slovenia omkring seksuelle minoriteter. At temaet homofiles rettigheter dukker opp bekrefter for oss at Slovenia kanskje ennå ikke er klar for EU-medlemskap», sa Lousewies van der Laan i Europaparlamentets komité for offentlige og sivile rettigheter til slovensk tv.[19]

Tross all debatten på hjemmeplan valgte Sestre likevel å delta i Eurovision Song Contest, der de endte på en trettendeplass. To år senere ble også Slovenia medlem av EU.

Kommentatorer ut mot Israel

Etter finalen hevdet israelske myndigheter at kommentatorene i Sverige og Belgia hadde oppfordret seerne til ikke å stemme på Israel. Årsaken skyldtes trolig at Israel nettopp hadde reokkupert deler av Vestbredden som følge av et økende antall palestinske angrep mot Israel.[20] Ifølge israelske medier skal de belgiske kommentatorene ha sagt: «vi får håpe Israel ikke vinner. Dette er ikke tiden for at Israel skal stå vertskap for Eurovision Song Contest». Den ene av de svenske kommentatorene skal videre ha sagt at han ville gitt Israel «null poeng».[21]

Deltakere

Liste over deltakerne og det offisielle resultatet.[22] Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre.

Startnr. Land Artist Sang Språk Norsk oversettelse Plass Poeng
01 Kypros’ flagg Kypros One «Gimme» Engelsk Gi meg 6 85
02 Storbritannias flagg Storbritannia Jessica Garlick «Come Back» Engelsk Kom tilbake 3 111
03 Østerrikes flagg Østerrike Manuel Ortega «Say a Word» Engelsk Si et ord 18 26
04 Hellas’ flagg Hellas Mikhális Rakindzís «S.A.G.A.P.O.» Engelsk Jeg elsker deg (bokstavert) 17 27
05 Spanias flagg Spania Rosa «Europe's Living a Celebration» Spansk, engelsk Europa opplever en feiring 7 81
06 Kroatias flagg Kroatia Vesna Pisarović «Everything I Want» Engelsk Alt jeg vil ha 11 44
07 Russlands flagg Russland Prime Minister «Northern Girl» Engelsk Nordlig jente 10 55
08 Estlands flagg Estland Sahlene «Runaway» Engelsk Rømling 3 111
09 Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia Karolina Gotsjeva «Od nas zavisi» (Од нас зависи) Makedonsk Det kommer an på oss 19 25
10 Israels flagg Israel Sarit Hadad «Light a Candle» Hebraisk, engelsk Tenn et lys 12 37
11 Sveits’ flagg Sveits Francine Jordi «Dans le jardin de mon âme» Fransk I min sjels hage 22 15
12 Sveriges flagg Sverige Afro-Dite «Never Let It Go» Engelsk Aldri la det gå 8 72
13 Finlands flagg Finland Laura «Addicted to You» Engelsk Hektet på deg 20 24
14 Danmarks flagg Danmark Malene Mortensen «Tell Me Who You Are» Engelsk Si meg hvem du er 24 7
15 Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Maja Tatić «Na jastuku za dvoje» Serbisk, engelsk På en pute for to 13 33
16 Belgias flagg Belgia Sergio & The Ladies «Sister» Engelsk Søster 13 33
17 Frankrikes flagg Frankrike Sandrine François «Il faut du temps» Fransk Det trengs tid 5 104
18 Tysklands flagg Tyskland Corinna May «I Can't Live Without Music» Engelsk Jeg kan ikke leve uten musikk 21 17
19 Tyrkias flagg Tyrkia Buket Bengisu «Leylaklar Soldu Kalbinde» Tyrkisk, engelsk Syriner bleknet i ditt hjerte 16 29
20 Maltas flagg Malta Ira Losco «7th Wonder» Engelsk Syvende under 2 164
21 Romanias flagg Romania Monica Anghel og Marcel Pavel «Tell Me Why» Engelsk Si meg hvorfor 9 71
22 Slovenias flagg Slovenia Sestre «Samo ljubezen» Slovensk Bare kjærlighet 13 33
23 Latvias flagg Latvia Marie N «I Wanna» Engelsk Jeg vil 1 176
24 Litauens flagg Litauen Aivaras «Happy You» Engelsk Lykkelige deg 23 12

Artister som hadde deltatt tidligere

Artist Land Deltok i Merknader
Konstantínos Khristofórou (del av One) Kypros’ flagg Kypros 1996
Monica Anghel Romanias flagg Romania 1996 Deltok i kvalifiseringsrunden

Poengtavle

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[23]

  Jury
  Jury og telefonavstemning
  Telefonavstemning
Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Kypros’ flagg Storbritannias flagg Østerrikes flagg Hellas’ flagg Spanias flagg Kroatias flagg Russlands flagg Estlands flagg Nord-Makedonias flagg Israels flagg Sveits’ flagg Sveriges flagg Finlands flagg Danmarks flagg Bosnia-Hercegovinas flagg Belgias flagg Frankrikes flagg Tysklands flagg Tyrkias flagg Maltas flagg Romanias flagg Slovenias flagg Latvias flagg Litauens flagg
Kypros’ flagg Kypros 3 12 6 10 6 4 1 4 3 12 8 4 8 4 85 6
Storbritannias flagg Storbritannia 12 7 6 4 5 6 2 8 6 7 6 1 8 2 10 8 5 8 111 3
Østerrikes flagg Østerrike 1 1 7 5 12 26 18
Hellas’ flagg Hellas 12 1 8 6 27 17
Spanias flagg Spania 7 2 4 6 6 12 7 6 12 12 7 81 7
Kroatias flagg Kroatia 6 6 5 5 5 2 3 12 44 11
Russlands flagg Russland 5 2 10 1 3 8 10 10 6 55 10
Estlands flagg Estland 7 3 5 3 6 2 12 10 8 10 4 4 8 2 2 6 12 7 111 3
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia 3 4 1 5 12 25 19
Israels flagg Israel 5 1 5 1 2 10 5 5 3 37 12
Sveits’ flagg Sveits 5 3 2 3 1 1 15 22
Sveriges flagg Sverige 1 4 1 8 3 7 10 12 1 4 7 4 10 72 8
Finlands flagg Finland 2 5 1 10 3 3 24 20
Danmarks flagg Danmark 4 1 1 1 7 24
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-H. 7 3 7 3 6 2 3 2 33 13
Belgias flagg Belgia 4 1 7 3 4 2 10 2 33 13
Frankrikes flagg Frankrike 10 3 8 3 7 10 8 12 5 8 10 6 4 3 2 5 104 5
Tysklands flagg Tyskland 1 2 2 1 3 3 4 1 17 21
Tyrkias flagg Tyrkia 4 3 8 7 7 29 16
Maltas flagg Malta 10 12 8 6 10 12 5 7 10 10 4 4 2 12 4 7 6 10 5 10 7 3 164 2
Romanias flagg Romania 8 8 5 12 12 8 4 1 7 6 71 9
Slovenias flagg Slovenia 6 2 7 8 2 2 1 5 33 13
Latvias flagg Latvia 4 8 10 10 12 2 10 12 7 12 8 5 6 7 5 8 8 12 6 7 5 12 176 1
Litauens flagg Litauen 4 2 6 12 23

12 poeng

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
5 Latvias flagg Latvia Estland, Israel, Litauen, Spania, Tyskland
3 Maltas flagg Malta Danmark, Kroatia, Storbritannia
Spanias flagg Spania Belgia, Frankrike, Sveits
2 Kypros’ flagg Kypros Hellas, Malta
Estlands flagg Estland Latvia, Sverige
Romanias flagg Romania Nord-Makedonia, Russland
1 Østerrikes flagg Østerrike Tyrkia
Kroatias flagg Kroatia Slovenia
Frankrikes flagg Frankrike Finland
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia Romania
Hellas’ flagg Hellas Kypros
Sveriges flagg Sverige Bosnia og Hercegovina
Storbritannias flagg Storbritannia Østerrike

Kommentatorer og poengopplesere

Poengopplesere

Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng på engelsk eller fransk over satellitt.[24] Under er talspersonene i samme rekkefølge som under avstemningen.

  1. Kypros’ flagg Kypros – Melani Steliou
  2. Storbritannias flagg Storbritannia – Colin Berry
  3. Østerrikes flagg Østerrike – Dodo Roscic
  4. Hellas’ flagg Hellas – Aléxis Kostálas[25]
  5. Spanias flagg Spania – Anne Igartiburu
  6. Kroatias flagg Kroatia – Duško Ćurlić[26]
  7. Russlands flagg Russland – Arina Sjarapova
  8. Estlands flagg Estland – Ilomai «Elektra» Küttim
  9. Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia – Biljana Debarlieva[27]
  10. Israels flagg Israel – Michal Zo'aretz
  11. Sveits’ flagg Sveits – Diana Jörg
  12. Sveriges flagg Sverige – Kristin Kaspersen
  13. Finlands flagg Finland – Marion Rung
  14. Danmarks flagg Danmark – Signe Svendsen
  15. Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina – Segmedina Srna
  16. Belgias flagg Belgia – Geena Lisa Peeters
  17. Frankrikes flagg Frankrike – Marie Myriam
  18. Tysklands flagg Tyskland – Axel Bulthaupt
  19. Tyrkias flagg Tyrkia – Meltem Ersan Yazgan
  20. Maltas flagg Malta – Yvette Portelli[28]
  21. Romanias flagg Romania – Leonard Miron
  22. Slovenias flagg Slovenia – Nuša Derenda
  23. Latvias flagg Latvia – Ēriks Niedra
  24. Litauens flagg Litauen – Loreta Tarozaitė

Kommentatorer og sendinger

De fleste landene som overførte finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer og sendinger under Eurovision Song Contest 2002:[29]

Kommentatorer og sendinger i deltakerlandene
Land Kringkaster Kanal Kommentator
Belgias flagg Belgia RTBF RTBF La Une Jean-Pierre Hautier[30]
VRT VRT TV1 André Vermeulen og Bart Peeters[31]
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina BHRT BHTV1 Ismeta Dervoz-Krvavac
Danmarks flagg Danmark DR DR1 Keld Heick[32]
Estlands flagg Estland Eesti Televisioon ETV Marko Reikop[33]
Eesti Raadio Raadio 2 Vello Rand
Finlands flagg Finland Yle Yle TV2 Maria Guzenina og Asko Murtomäki[34]
Yle FST Ukjent[35]
Yle Radio Suomi Iris Mattila og Tarja Närhi[36]
Frankrikes flagg Frankrike France Télévisions France 3 Marc-Olivier Fogiel og Dave[30]
Radio France France Bleu Sébastien Cauet
Hellas’ flagg Hellas ERT ET1 Dafni Bokota[37]
ERA 1 Jórgos Mitropoulos
Israels flagg Israel IBA Kanal 1 Ingen kommentator
Kroatias flagg Kroatia HRT HRT 1 Ante Batinović[38]
Kypros’ flagg Kypros RIK RIK 1 Evi Papamikhail[39]
Latvias flagg Latvia LTV LTV1 Kārlis Streips
Litauens flagg Litauen LRT LRT Darius Užkuraitis
Maltas flagg Malta PBS TVM John Bundy
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia MRT MTV 1 Milanka Rasjik
Romanias flagg Romania TVR TVR1 Andreea Demirgian
Russlands flagg Russland ORT ORT 1 Jurij Aksiuta og Elena Batinova
VGTRK Russlands stemme Vadim Dolgatsjov
Slovenias flagg Slovenia RTVSLO SLO1 Andrea F
Spanias flagg Spania TVE La Primera José Luis Uribarri[40]
RNE Radio 1 Nieves Herrero
Storbritannias flagg Storbritannia BBC BBC One Terry Wogan
BBC Radio 2 Ken Bruce
Sveits’ flagg Sveits SF DRS SF2 Sandra Studer
TSR TSR 1 Phil Mundwiller
TSI TSI 1 Claudio Lazzarino og Jonathan Tedesco
Sveriges flagg Sverige SVT SVT1 Claes Åkesson og Christer Björkman[41]
SR SR P3 Carolina Norén og Björn Kjellman[42]
Tyrkias flagg Tyrkia TRT TRT 1 Bülend Özveren
TRT Radyo 3 Ümit Tunçağ
Tysklands flagg Tyskland ARD Das Erste Peter Urban[43]
Deutschlandfunk Thomas Mohr
Østerrikes flagg Østerrike ORF ORF 1 Andi Knoll[44]
FM4 Stermann & Grissemann[45]
Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land
Land Kringkaster Kanal Kommentator
Australias flagg Australia SBS SBS TV Terry Wogan[46]
Belarus’ flagg Belarus BTRC Belarus 1 Ukjent[47]
Islands flagg Island RÚV Sjónvarpið Logi Bergmann Eiðsson[48]
Rás 2 Ukjent[49]
Irlands flagg Irland RTÉ Network Two Marty Whelan[50]
Jugoslavias flagg Jugoslavia RTS RTS2 Mladen Popović[51]
Nederlands flagg Nederland NOS Nederland 2 Willem van Beusekom[52]
Radio 3FM Hijlco Span
Norges flagg Norge NRK NRK1 Jostein Pedersen[53]
Polens flagg Polen TVP TVP1 Artur Orzech[54]
Portugals flagg Portugal RTP RTP1 Eládio Clímaco[55]
Ukrainas flagg Ukraina NTU Første nasjonale Pavlo Sjylko og Маrija Orlova, sendt med 20 timers forsinkelse[56]

Andre utmerkelser

I tillegg til det offisielle vinnertrofeet, ble det delt ut flere priser og utmerkelser i forbindelse med konkurransen. Blant dem var den offisielle Marcel Bezençon Awards og den fan-baserte Barbara Dex Award.

Marcel Bezençon Awards

Utdypende artikkel: Marcel Bezençon Awards

Marcel Bezençon Awards ble først delt ut under årets konkurranse, og er en utmerkelse til de beste sangene i finalen. Prisen ble innstiftet av Christer Björkman og Richard Herrey. Utmerkelsen er oppkalt etter konkurransens skaper, Marcel Bezençon, og deles ut i tre kategorier: presseprisen, artistprisen og fanprisen. Fanprisen ble stemt fram av medlemmer av OGAE-klubbene. Prisene ble offentliggjort like før finalen.[57]

Kategori Land Sang Artist Låtskrivere
Artistprisen Sveriges flagg Sverige «Never Let It Go» Afro-Dite Marcos Ubeda
Fanprisen Finlands flagg Finland «Addicted to You» Laura Voutilainen Maki Kolehmainen, Janina Frostell, Tracy Lipp
Presseprisen Frankrikes flagg Frankrike «Il faut du temps» Sandrine François Rick Allison, Patrick Bruel, Marie-Florence Gros

Barbara Dex Award

Utdypende artikkel: Barbara Dex Award

Barbara Dex Award var en uoffisiell og humoristisk fan-pris som ble delt ut årlig frem til 2021 av det belgiske nettstedet songfestival.be. Utmerkelsen ble tildelt den verst kledde artisten, ut fra stemmene til fans og besøkende på siden. Prisen var oppkalt etter den belgiske artisten Barbara Dex, som i et egensydd plagg kom på sisteplass i 1993.[58] Under er vinneren som ble stemt frem av fansen i 2002:

Land Artist Sang
Hellas’ flagg Hellas Mikhális Rakindzís «S.A.G.A.P.O.»

Referanser

  1. ^ a b c «Eurovision Song Contest Tallinn 2002». eurovision.tv. 2017. Besøkt 25. august 2017. 
  2. ^ «Ikke råd til Grand Prix-fest». Dagbladet.no (på norsk). 13. mai 2001. Besøkt 21. november 2017. 
  3. ^ ««Norsk» GP fra Estland». Dagbladet.no (på norsk). 18. april 2002. Besøkt 21. november 2017. 
  4. ^ a b NRK. «Spenning i Tallinn». arkiv.nrk.no (på norsk). Norsk rikskringkasting. Besøkt 21. november 2017. 
  5. ^ «The end of a decade: Tallinn 2002». eurovision.tv. 23. desember 2009. Besøkt 21. november 2017. 
  6. ^ «Corinnas revansj». Dagbladet.no (på norsk). 24. mai 2002. Besøkt 21. november 2017. 
  7. ^ «Blind GP-favoritt». Dagbladet.no (på norsk). 25. mai 2002. Besøkt 21. november 2017. 
  8. ^ «Eurovision Spain: Rosa returns to Eurovision! - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (på engelsk). 6. februar 2015. Besøkt 21. november 2017. 
  9. ^ Hung, Steffen. «Marie N – I Wanna». ultratop.be. Besøkt 26. februar 2017. 
  10. ^ a b Jon O'Brien (13. mai 2016). «21st Century Eurovision winners: Where are they now?». Metro.co.uk. Besøkt 26. februar 2017. «I Wanna, is reportedly the smallest Eurovision hit ever» 
  11. ^ «Worst Eurovision Winners Ever». The Eurovision Times. Besøkt 26. februar 2017. 
  12. ^ Fitzpatrick, Katie (14. mai 2022). «UK 'so proud' of Sam Ryder as he earns best Eurovision result in 20 years». Manchester Evening News (på engelsk). Besøkt 14. august 2022. 
  13. ^ «Norge ikke med i Melodi Grand Prix neste år». Aftenposten. 1. november 1969. s. 1 og 20. 
  14. ^ Trulsen, Ola Nymo (26. mai 2015). «Høyeste Eurovision-seertall siden 2010». NRK (på norsk). Besøkt 20. november 2017. 
  15. ^ a b «Rules of Eurovision Song Contest 2002» (PDF). Myledbury. Besøkt 9. november 2014. 
  16. ^ a b «Grand Prix-juks». Dagbladet.no (på norsk). 5. mai 2003. Besøkt 26. august 2017. 
  17. ^ Rau, Oliver (6. mai 2003). «Eurovision Cheating at the Eurovision Song Contest 2002?». ESCToday.com (på engelsk). Besøkt 26. august 2017. 
  18. ^ Tollgerdt, Johan; Panas, Dan (4. mai 2003). «Länder fuskar i schlager-EM». Aftonbladet. Besøkt 26. august 2017. 
  19. ^ a b «Transvestite Sisters stir Eurovision storm». BBC News (på engelsk). 5. mars 2002. Besøkt 21. november 2017. 
  20. ^ Leraand, Dag (8. juni 2017). «Midtøsten-konflikten». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 21. november 2017. 
  21. ^ Ringby, Daniel (29. november 2002). «Eurovision Israeli government investigates ESC». ESCToday (på engelsk). Besøkt 14. august 2022. 
  22. ^ «Final of Tallinn 2002 - Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Besøkt 14. august 2022. 
  23. ^ «Eurovision Song Contest 2002 – Scoreboard». eurovision.tv. Arkivert fra originalen 27. august 2017. Besøkt 26. august 2017. 
  24. ^ «How the Eurovision Song Contest works | Eurovision Song Contest». eurovision.tv (på engelsk). 18. mai 2019. Arkivert fra originalen 31. mai 2022. Besøkt 4. oktober 2022. 
  25. ^ «Εκφωνητές της ΕΡΤ για τις ψήφους της Ελλάδας στην EUROVISION – side 3». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen 11. september 2012. Besøkt 9. august 2012. 
  26. ^ «• Pogledaj temu - SPOKESPERSONS». Forum.hrt.hr. 29. februar 2008. Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 25. august 2017. 
  27. ^ «ESCforum.net». ESCforum.net. Besøkt 9. august 2012. 
  28. ^ Marc Calleja Bayliss (9. mai 2011). «Breaking News: And the Spokesperson Is». ESCflashmalta. Arkivert fra originalen 19. mars 2012. 
  29. ^ «Eurovision Song Contest 2002 – full cast». imdb.com. Besøkt 25. august 2017. 
  30. ^ a b Christian Masson. «2002 – Tallinn». Songcontest.free.fr. Besøkt 9. august 2012. 
  31. ^ «Bart Peeters co-commentator op songfestival : showbizz». Mijnnieuws.skynetblogs.be. Arkivert fra originalen . Besøkt 9. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. april 2012. Besøkt 25. august 2017. 
  32. ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 21. april 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 25. august 2017. 
  33. ^ «Estonia: Sahlene to be ETV's spokeperson». Arkivert fra originalen 2. september 2011. Besøkt 7. februar 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. september 2011. Besøkt 25. august 2017. 
  34. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 9. august 2012. 
  35. ^ STT (25. mai 2002). «fst 12.45 Tanskan kuninkaallinen...». Helsingin Sanomat (på finsk). Besøkt 27. november 2022. 
  36. ^ Operaattorit (25. mai 2002). «ylen ykkönen 87,9 MHz / HTV 92,3...». Helsingin Sanomat (på finsk). Besøkt 27. november 2022. 
  37. ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987–2004)». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen 12. september 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  38. ^ «• Pogledaj temu - EUROSONG 2009». Forum.hrt.hr. Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 25. august 2017. 
  39. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  40. ^ «Uribarri commentator Eurovision 2010» (på spansk). Foro EuroSong Contest. Arkivert fra originalen 17. mars 2012. Besøkt 24. juli 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. mars 2012. Besøkt 25. august 2017. 
  41. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 9. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 25. august 2017. 
  42. ^ Sveriges Radio. «Carolina Norén tar rygg på Tusse under årets Eurovision - Kulturnytt i P1». sverigesradio.se (på svensk). Besøkt 27. november 2022. 
  43. ^ «Dr. Peter Urban kommentiert - Düsseldorf 2011». Duesseldorf2011.de. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 25. august 2017. 
  44. ^ Online, Tiroler[død lenke] Tageszeitung. «ESC-Kommentator Andi Knoll: „Heinz Prüller bin ich keiner“ | Tiroler Tageszeitung Online - Nachrichten von jetzt!». Tiroler Tageszeitung Online (på tysk). Arkivert fra originalen 21. august 2017. Besøkt 21. august 2017. 
  45. ^ «Song Contest mit Stermann & Grissemann». wien.orf.at (på tysk). 1. mai 2012. Besøkt 27. november 2022. 
  46. ^ Matthews, Alana (12. mai 2022). «Looking back at Australia's Eurovision commentary on SBS». aussievision (på engelsk). Arkivert fra originalen 15. august 2022. Besøkt 11. desember 2022. 
  47. ^ «СЕМЬ ДНЕЙ ИСТОРИИ БЕЛОРУССКОГО РОК-Н-РОЛЛА». nestor.minsk.by. Besøkt 27. november 2022. 
  48. ^ «Dagblaðið Vísir – DV, 25.05.2002». Timarit.is. Besøkt 9. august 2012. 
  49. ^ Háskólabókasafn, Landsbókasafn Íslands-. «Tímarit.is». timarit.is (på islandsk). Besøkt 27. november 2022. 
  50. ^ «RTÉ so lonely after loss of Gerry – Marty». 20. mai 2010. Besøkt 29. mai 2010. «He has been providing commentary for Irish viewers since 2000 and maintains great enthusiasm for the much lampooned contest.» 
  51. ^ «Nostalgični RTV press clipping». rtvforum.net. Arkivert fra originalen 29. september 2015. Besøkt 2. september 2015.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. september 2015. Besøkt 25. august 2017. 
  52. ^ www.eurovisionartists.nl. «Welkom op de site van Eurovision Artists». Eurovisionartists.nl. Besøkt 9. august 2012. 
  53. ^ «Alt du trenger å vite om MGP – Melodi Grand Prix – Melodi Grand Prix – NRK». Nrk.no. 27. mai 2003. Besøkt 9. august 2012. 
  54. ^ «Zobacz temat - Eurowizyjna gra». Eurowizja.Com.Pl. Arkivert fra originalen 23. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. mars 2012. Besøkt 25. august 2017. 
  55. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 25. august 2017. 
  56. ^ «Архив (1998-2006)». www.segodnya.ua (på russisk). Besøkt 27. november 2022. 
  57. ^ «Marcel Bezençon Awards». Eurovision.tv. Besøkt 9. juli 2022. 
  58. ^ «Eurovision's worst dressed: Who should win the Barbara Dex Award 2017? | wiwibloggs». wiwibloggs (på engelsk). 15. mai 2017. Besøkt 20. mai 2018. 

Eksterne lenker