I våre dager har Hallelujah (1979) blitt et tema av stor betydning i dagens samfunn. Flere og flere mennesker er interessert i å lære mer om Hallelujah (1979) og dens implikasjoner på ulike områder av livet. Fra politikk til teknologi til populærkultur har Hallelujah (1979) vist seg å ha en betydelig innvirkning på livene våre. I denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter av Hallelujah (1979), analysere dens opprinnelse, evolusjon og dens innflytelse i dag. I tillegg skal vi se nærmere på hvordan Hallelujah (1979) har formet og fortsetter å forme verden rundt oss. Bli med oss på denne oppdagelsesreisen om Hallelujah (1979)!
«Hallelujah» | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
singel med Gali Atari og Milk and Honey | ||||||
B-side | «Lady Sun» | |||||
Format | 7″ vinyl | |||||
Utgitt | 1979 | |||||
Sjanger | pop, slager | |||||
Språk | hebraisk | |||||
Plateselskap | Polydor[1] | |||||
Komponist(er) | Kobi Oshrat | |||||
Låtskriver(e) | Kobi Oshrat og Shimrit Orr | |||||
Produsent(er) | Shlomo Zach | |||||
Plassering(er) | ||||||
Nummer 1 på VG-lista[2] Vinner av Eurovision Song Contest 1979[3] | ||||||
Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
Eurovision Song Contest- kronologi | ||||||
|
«Hallelujah» (hebraisk: הללויה, norsk: halleluja) er en israelsk popsang som vant Eurovision Song Contest 1979 for Israel. Sangen ble fremført på hebraisk av Gali Atari og sangtrioen Milk and Honey. Melodien var skrevet av Kobi Oshrat, mens Shimrit Orr skrev teksten. Dette var Israels andre seier, og landets andre seier på rad. Sangen ble en stor hit over hele i Europa, og i Norge lå den elleve uker på toppen av VG-lista – mer enn noen annen Eurovision-låt.[4][5]
Sangens komponist, Kobi Oshrat, hadde fått bandet Hakol Over Habibi til å synge låten og sendte den inn til den israelske konkurransen i 1978. Arrangøren, den israelske kringkasteren IBA, avslo imidlertid låten. Oshrat sendte låten inn igjen til den israelske nasjonale finalen i 1979, og IBA plukket den ut til å delta i finalen 27. januar 1979. Denne gang måtte imidlertid Hakol Over Habibi takke nei, blant annet fordi bandet vokalist hadde blitt skadet under en opptreden like før.[6] I stedet ble gruppen Milk and Honey og sangeren Gali Atari valgt til å fremføre den. Milk and Honey ble skapt spesielt for konkurransen, og de vant den israelske finalen i konkurranse med elleve andre låter. «Hallelujah» ble dermed Israels bidrag til Eurovision Song Contest på hjemmebane i Jerusalem 31. mars 1979.[7]
I den internasjonale finalen var «Hallelujah» det tiende bidraget ut på scenen av 19 deltakere, etter Tysklands Dschinghis Khan med «Dschinghis Khan» og før Frankrikes Anne-Marie David med «Je suis l'enfant soleil». I avstemningen ble det en tett kamp mellom blant annet Spania, Frankrike og Israel. Før Spania som siste land skulle stemme, ledet Spania med 1 poeng. Den spanske juryen ga imidlertid 10 poeng til «Hallelujah» som dermed hanket inn Israels andre seier på rad. Sangen fikk 12 poeng fra seks land, blant annet Norge.[8][9]
Dette var fjerde gang at vertslandet vant Eurovision Song Contest, etter at Sveits i 1956, Spania i 1969 og Luxembourg i 1973 hadde klart dette tidligere. Siden har dette bare skjedd to ganger: Da Irland vant på hjemmebane i 1993 og 1994. Israel måtte imidlertid avstå fra å arrangere Eurovison Song Contest 1980, etter at kringkasteren IBA ikke lyktes med å få på plass finansieringen for å arrangere nok en finale. I stedet tok Nederland på seg arrangøroppgaven og la finalen til en jødisk helligdag, noe som førte til at Israel sto over konkurransen i 1980.[10]
Sangen er en ballade som langsomt bygger seg opp, og teksten handler om all herligheten og alle de gode tingene i verden. Ett av versene lyder: «Halleluja for alt som er, pris gårsdagen og morgendagen. Halleluja, hold hender og syng fra ett hjerte: halleluja.»[11]
«Hallelujah» blir betraktet som en klassiker i konkurransen, noe som i stor grad skyldes et minneverdig refreng og den originale opptredenen, hvor artistene entrer scenen én etter én utover i sangen.[12] «Hallelujah» ble også fremført som allsang på slutten av Eurovision Song Contest 1999, som en hyllest til ofrene i krigene på Balkan.[13]
Liste | Høyeste plassering |
Uker på listen |
Dato for inntreden |
---|---|---|---|
![]() |
4 | 9 | 14. april 1979 |
![]() |
7 | 18 | 6. april 1979 |
![]() |
1 | 6 | 19. april 1979 |
![]() |
6 | 10 | 21. april 1979 |
![]() |
1 | 18 | Uke 17 1979 |
![]() |
22 | 7 | 5. mai 1979 |
![]() |
5 | 8 | 14. april 1979 |
![]() |
2 | 9 | 15. april 1979 |
![]() |
1 | 9 | 4. mai 1979 |
![]() |
11 | 11 | 7. mai 1979 |
![]() |
15 | 12 | 15. mai 1979 |
Ola Selvær har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Hallelujah».
År | Sangtittel | Albumtittel | Artist | Tekstforfatter | Platetype | Platemerke og katalognummer |
---|---|---|---|---|---|---|
1979 | «Hallelujah» | – | Jorunn Høiland | Ola Selvær | Singel | Polydor 2052 170[24] |
1979 | «Hallelujah» | Grand Prix på norsk | Jorunn Høiland | Ola Selvær | LP | Polydor 2922 050[25] |
1979 | «Hallelujah» | Countryfest 4 | Lillian Askeland og Ottar Johansen | Ola Selvær | LP | Talent TLS 3057[26] |