Et alii , generelt forkortet som et al. , er en latinsk setning som bokstavelig talt betyr "og andre". [ 1 ] Det brukes vanligvis i bibliografiske repertoarer når det er flere forfattere enn den eller de som er sitert i en referanse, på en slik måte at det unngås å måtte nevne dem alle. Verdien ligner på et cetera , men refererer til mennesker. Den er plassert typografisk i kursiv (eller understreket i manuskripter), som tilsvarer ordene på andre språk. Juridisk sett betyr det at de som signerer ikke er de eneste som er ansvarlige for det som er signert.
Forkortelsen brukes vanligvis ikke i den endelige bibliografiske listen, hvor det forventes at dataene til de konsulterte verkene vil vises i detalj, inkludert hele repertoaret av forfattere.
Eksempel på bruk:
Første forfatter, andre forfatter, tredje forfatter, fjerde forfatter osv., Tittel på verket osv.Det ville bli skrevet:
Første forfatter et al ., Tittel på arbeidet , etc.Inntil utgaven av Spelling of the Royal Spanish Academy og Association of Academies of the Spanish Language av 2010, kunne et alii skrives med runde bokstaver og med et aksenttegn, et alii, men siden denne utgaven får de latinske frasene det samme behandles som fremmedordene fra et hvilket som helst annet språk, og de må skrives i kursiv eller mellom anførselstegn, og uten aksenter, siden disse ikke brukes på latin. [ 2 ] The Pan-Hispanic Dictionary of Doubts of the Royal Spanish Academy, som ble utgitt i 2005, gjenspeiler ennå ikke denne endringen. [ 1 ]