I dagens verden er Edvald Boasson-Hagen et tilbakevendende tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Dens relevans har overskredet grenser, og dens innvirkning har blitt følt på forskjellige områder. Siden fremveksten har Edvald Boasson-Hagen vekket interessen til både eksperter og fans, og generert debatter, forskning og refleksjoner som søker å forstå dens betydning og innflytelse på samfunnet. Over tid har Edvald Boasson-Hagen blitt et fenomen som ikke etterlater noen likegyldige, og utfordrer etablerte oppfatninger og tro. I denne artikkelen vil vi se nærmere på virkningen av Edvald Boasson-Hagen i ulike sammenhenger og implikasjonene den har på hverdagen.
Edvald Boasson-Hagen Eddy the Boss[1] | |||
---|---|---|---|
![]() Boasson-Hagen i 2023 | |||
Født | 17. mai 1987[2]![]() Rudsbygd | ||
Beskjeftigelse | Sykkelrytter ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Rytterinformasjon | |||
Disiplin | Landeveissykling | ||
Ryttertype | Temporytter All-rounder | ||
Høyde | 181 centimeter | ||
Amatørlag | |||
2006–2007 | Team Maxbo Bianchi | ||
Profesjonelle lag | |||
2008–2009 2010–2014 2015–2020 2021–2023 2024 |
Team Columbia Team Sky MTN-Qhubeka Team Total Direct Energie Decathlon AG2R La Mondiale Team |
||
Meritter | |||
VM | Sølv, landeveisritt (2012) Bronse, lagtempo (2013) | ||
Tour de France | 3 etappeseire | ||
Giro d’Italia | 1 etappeseier (2009) | ||
Nasjonal mester | |||
Andre | Eneco Tour (2009, 2011) Gent–Wevelgem (2009) Vattenfall Cyclassics (2011) GP Ouest-France (2012) Tour of Britain (2009, 2015) Tour of Norway (2012, 2013, 2017) | ||
Edvald Boasson-Hagen[3][4] (født 1987) er en norsk landeveissyklist fra Rudsbygd. Han ble profesjonell for det amerikanske laget HTC-Highroad i 2008. To år senere gikk han over til det britiske laget Team Sky i fem sesonger fra 2010 til 2014. Deretter syklet han fem sesonger for sørafrikanske MTN-Qhubeka / Dimension Data / NTT. Han har totalt fire etappeseire fra Grand Tours og tok sølv i landeveisrittet i VM i 2012.
Han la opp etter 2024-sesongen.[5]
I 2005 vant han sluttetappen i Fredsrittet. Han syklet for norske Team Maxbo Bianchi i 2006 og 2007. Han vant åtte ritt i 2006, deriblant tre etapper i Tour de l'Avenir (ungdommens Tour de France) i Frankrike. Han deltok som den yngste rytteren i VM-temporittet (U23) i Salzburg 2006, der han syklet inn til femteplass. I landeveisrittet i samme VM ble han nummer 9.
I 2007 vant han 15 ritt, både etappe- og sammenlagtseire, og ble blant annet norsk mester på tempo. Han skrev samme år kontrakt med (daværende) T-Mobile.
Han innledet 2008-sesongen med å bli nummer fem i prologen i Tour of California, før han i mars slo til med sin første proffseier på tempoetappen (8,3 km) i Critérium International. Hans første ProTour-seier kom 26. august 2008 på 6. etappe i ENECO Tour. Noen uker senere vant han tre etapper i Tour of Britain.
Fremgangen fortsatte i 2009. 8. april 2009 vant han semiklassikeren Gent-Wevelgem. Han debuterte i Grand Tour-sammenheng i Giro d'Italia 2009 med å være på det vinnende laget på den innledende lagtempoetappen, og den 15. mai 2009 vant han den 7. etappen, i tillegg til at han ble nummer to på 6. og 8. etappe, og nummer tre på den siste tempoetappen. I august kjempet han lenge i toppen i Polen rundt. Han tok to etappeseire, og endte på tredjeplass sammenlagt. Ti dager senere var det Eneco Tour. Her vant han to etapper, var på pallen på ytterligere fire av de åtte etappene, og tok sammenlagtseieren med klar margin. I Tour of Britain vant han fire etapper på rad og tok sammenlagtseieren.
Boasson-Hagen havnet på sjetteplass på UCI-rankingen for 2009.
Boasson-Hagen kom på andreplass sammenlagt i Tour of Oman i februar 2010, og han tok poengtrøyen og ungdomstrøyen. Han bar ledertrøyen på andre og tredje etappe, vant tredje etappe og den avsluttende 18,5 kilometers tempoetappen. På tempoetappen distanserte han seg med nærmere ett minutt til alle andre enn sammenlagtvinner og tempoekspert Fabian Cancellara, som han slo med 17 sekunder.[6] I mai var han tilbake etter et skadeavbrekk i to måneder på grunn av smerter i akillessenen[7] Det første rittet etter at han kom tilbake var Bayern rundt som han tok som et treningsritt,[8] før han deltok i etapperittet Critérium du Dauphiné der han vant siste etappe.[9] Før skaden hadde Hagen vunnet fire etapper siden nyttår, hvorav en av seierne kom på lagtempo.
I 2011 ble Boasson-Hagen igjen norgesmester i tempo. I Tour de France 2011 vant han den sjette og lengste etappen, Dinan–Lisieux, foran Matthew Goss og Thor Hushovd, og den 17., og han kom på andreplass på den 16. bak Thor Hushovd. Boasson-Hagen vant for andre gang sammenlagt i Eneco Tour, denne gang 22 sekunder foran Philippe Gilbert. Han vant også den siste etappen, poengtrøya og ungdomstrøya. Gjennom 2010- og 2011-sesongene var Boasson-Hagen gjenkjennbar i feltet med sine karakteristiske gule sykkelsko, levert gjennom en privat sponsoravtale med den franske hjulprodusenten Mavic.[10][11]
Boasson-Hagen vant NM i landeveissykling 2012, hans første NM-gull i fellesstart. Underveis var han støttet av lagkamerat i Team Sky, Lars Petter Nordhaug, og de kom sammen inn til mål etter å ha forlatt resten av norgeseliten. I Tour de France 2012 var Boasson-Hagen eneste norske deltager, hvor han bidro sterkt til at Bradley Wiggins vant sammenlagt foran lagkamerat Chris Froome. I fellesstarten i VM i landeveissykling 2012 i september tok han sølv bak Philippe Gilbert og foran Alejandro Valverde.
Sesongen 2013 fikk en tøff start med manglende resultater i vårsesongen. Hans første seier for året kom i Tour of Norway, da han vant sammenlagt og 4. etappe. Hans andre seier for sesongen var på 3. etappe av Critérium du Dauphiné. I Tour de France 2013 gjorde han en god jobb for sin kaptein, Chris Froome på Team Sky. Like før innspurten på den 12. etappen var Boasson-Hagen involvert i en stygg velt som førte til to brudd i skulderbladet og at han måtte bryte touren. Han var tilbake i konkurranse i Vuelta a España 2013, der han kom på andreplass på to etapper. I VM i landeveissykling 2013 i Firenze tok han bronsemedalje i lagtempo sammen med sine lagkamerater i Team Sky, mens han kom på 20.-plass i landeveisrittet.
2014-sesongen ble preget av manglende resultater, skader og spekulasjoner om hvilket lag Boasson-Hagen skulle sykle for kommende sesong. Etter en grei start i vår-klassikerne, måtte han trekke seg fra Giro d'Italia 2014 etter den andre hviledagen på grunn av skader han hadde pådratt seg tidligere i rittet.[12] I forkant av norgesmesterskapet på Eidsvoll i juni trakk Boasson-Hagen seg fra alle øvelser på grunn av vedvarende skadeproblemer.[13] Dermed var han heller ikke aktuell for Tour de France 2014, siden det endelige laguttaket ville bli gjort med bakgrunn i resultatene fra de nasjonale mesterskapene.[14]
På en pressekonferanse 27. august 2014 ble det kjent at Boasson-Hagen hadde signert en toårskontrakt for MTN-Qhubeka, og var tiltenkt en kapteinsrolle i laget.[15][16]
29. mars, i Gent–Wevelgem, pådro han seg et kravebeinsbrudd som ødela vår-sesongen. I slutten av mai tok han sin første seier på nesten to år da han vant den femte etappen av Tour des Fjords. I NM i landeveissykling i Boasson-Hagens hjemtrakter ble han norgesmester både på tempo og landevei. I september vant han Tour of Britain sammenlagt for andre gang i karrièren.
Boasson-Hagen vant den 19. etappen i Tour de France 2017. Seieren ble den tredje etappeseieren hans i Tour de France totalt.