Dvergtrappe er et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Med sitt store omfang og påvirkning på samfunnet har denne saken skapt intens debatt både i media og i det offentlige rom. Fra sin opprinnelse til sin nåværende innflytelse har Dvergtrappe satt et uutslettelig preg på historien, og påvirket både individer og samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Dvergtrappe i detalj, og analysere dens innvirkning, implikasjoner og mulige løsninger.
Dvergtrappe | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Tetrax tetrax (Linnaeus, 1758) | |||
Synonymi | |||
Tetrax, Forster, 1817 Otis tetrax | |||
Populærnavn | |||
dvergtrappe | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Trappefugler | ||
Familie | Trappefamilien | ||
Slekt | Tetrax | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1 ![]() | |||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk, gressletter | ||
Utbredelse: | Den gamle verden | ||
![]() |
Dvergtrappe (Tetrax tetrax) er en mellomstor fugl i trappefamilien (Otididae), og eneste art i den monotypiske slekten Tetrax. Arten er blant de minste trappene.
Dvergtrappen blir cirka 43 cm og veier omkring 680–975 g. Hannen blir såvidt tyngre enn hunnen, men kjønnene blir like høye. Vingespennet er cirka 90–110 cm og undersiden av vingene hvite. Oversiden av fjærdrakten er sandfarget med mørke småspragler. Hannen har brun fjærkrone, blågrått ansikt og nesten svart hals, med to tydelige hvite klaver (den øverste V-formet foran). De mørke fargene blekner noe utenfor hekketiden. Han er hvit i brystet og buken. Hunnen er spraglete over det hele, med unntak den bakerste delen av undersiden. Den er tilnærmet hvit. Ungfuglene ligner hunnene.[2]
Arten trives på steppe og steppelignende gressletter, helst der gresset blir over 20 cm. Den eter biller, gresshopper og andre terrestriske virvelløse dyr, men også ganske mye plantemateriale, som skudd, knopper, blomster og frø.[2]
Dvergtrappe er utbredt fra det nordlige Marokko, på Den iberiske halvøy, Frankrike, Sardinia, det sørøstre Italia, Tyrkia, Kaukasus, Midtøsten og Egypt, Iran, det sørlige Russland og Ukraina, og fra Kasakhstan til Kirgisistan og det nordvestre Kina. Arten hekker i de nordlige områdene av utbredelsen, og overvintrer i de sørlige.[2] I sommerhalvåret er arten også av og til en sjelden gjest i Skandinavia, herunder også såvidt i Norge.
Dvergtrappe er observert i Norge ved noen få anledninger, blant annet ble en hunnfugl observert i slutten september 2014 nær Trones i Verdal i Nord-Trøndelag. Likeledes ble arten observert i Lesja i Gudbrandsdalen den 28. august samme år. Før det var arten bare registrert i Varanger i 1906 og i Gudbrandsdalen i 1880 og 1900.[3]
Dvergtrapper er ikke egentlige trekkfugler, men deler av populasjonen trekker. Hvor og når varierer med utbredelsen. Mange fugler er imidlertid standfugler, som bare gjør korte migrasjoner relatert til mattilgangen.[2]
Arten hekker i perioden februar–juni, avhengig sted. Redet er ei grunn grop på bakken, som regel med tett, kort gressdekke. Hunnen legger 2–6 egg, og inkubasjonstiden er typisk 20–22 dager. Kyllingene bytter til voksen fjærdrakt etter cirka 25–30 dager (kanskje litt lenger enkelte steder) og blir hos moren til ut på høstparten.[2]
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[4] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6]