I dagens verden er Colin Renfrew et tema som har fått stor relevans og interesse på ulike områder. Enten det er dens innvirkning på samfunnet, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i historien, har Colin Renfrew fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Colin Renfrew vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, som har generert utallige forskjellige meninger og perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Colin Renfrew, analysere virkningen og diskutere relevansen i den nåværende konteksten.
Colin Renfrew | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Andrew Colin Renfrew 25. juli 1937[1][2][3][4] ![]() Stockton-on-Tees (Durham, Storbritannia)[2][5] | ||
Død | 24. nov. 2024[6]![]() Cambridge | ||
Beskjeftigelse | Arkeolog, antropolog, forhistoriker, politiker, universitetslærer ![]() | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Doktorgrad[7] | ||
Utdannet ved | St John's College[3][5] St Albans School[3][5] Den britiske skole i Athen[3] | ||
Ektefelle | Jane Renfrew (1965–2024) (avslutningsårsak: personens død)[8][9] | ||
Far | Archibald Renfrew[3][10] | ||
Mor | Helena Douglas Savage[3][10] | ||
Barn | Helena M. Renfrew-Knight[10] Alban Renfrew[10] Magnus Renfrew[10] | ||
Parti | Det konservative parti | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Medlem av | 9 oppføringer
Deutsches Archäologisches Institut
National Academy of Sciences (1996–2024) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Det russiske vitenskapsakademi British Academy (1980–2024) (verv eller stilling: fellow)[11] Royal Commission on the Historical Monuments of England (1977–1987)[11] Society of Antiquaries of London Academia Europaea (1988–2024) (tilknytning: AE section History and archaeology)[12] Fellow of the Society of Antiquaries of Scotland Det østerrikske vitenskapsakademiet | ||
Utmerkelser | Balzanprisen (2004) (arbeidsområde: arkeologi, statsborgerskap: Storbritannia) International Prize by Fyssen Foundation (1996) Fellow of the Society of Antiquaries Fellow of the British Academy (1980)[3] Huxley Memorial Medal (1991)[13] | ||
Arbeidssted | University of Sheffield (1965–1972) University of Southampton[14] University of Cambridge | ||
Fagfelt | Arkeologi, politikk[15] | ||
Doktorgrads- studenter | Derek Renn[16] Sofia Voutsaki John F. Cherry | ||
Andrew Colin Renfrew, baron Renfrew av Kaimsthorn, (1937–2024) var en britisk arkeolog, kjent for sitt arbeid med karbondatering, språkenes forhistorie, genetikk i arkeologien, og forebygging av forurensning av arkeologiske funnsteder (for eksempel av DNA fra moderne mennesker). Han utviklet Anatoliahypotesen, som argumenterte for at urindoeuropeerne levde rundt 2 000 år før kurganerne i Anatolia, og senere spredte seg langs kystene av hele Middelhavet og inn i sentrale og nordlige Europa. Sammen med arkeolog Paul Bahn har Renfrew sammensatt «Renfew og Bahns indikator for religion og ritualer», en definisjon for avgjøre om handlinger eller oppførsel i arkeologiske sivilisasjoner kan bedømmes som et religiøst ritual.
Renfrew fikk sin utdannelse ved St. Albans School i Hertfordshire og fra 1956 til 1958 tjenestegjorde han i Royal Air Force. Deretter begynte han på St John's College ved University of Cambridge hvor han studerte arkeologi og antropologi med eksamen i 1962. I 1965 fullførte han sin doktorgrad med avhandlingen Neolittiske og bronsekulturer i Kykladene og deres ytre forbindelser. Det samme året giftet han seg med Jane M. Ewbank.
I 1965 ble han utpekt til posisjonen som foreleser ved Fakultet for forhistorie og arkeologi ved University of Sheffield. Mellom 1968 og 1970 ledet Renfrew utgravninger ved Sitagroi i nordlige Hellas. Han forsøkte uten hell i 1968 å stille til valg for det konservative partiet i valgkretsen Sheffield Brightside. Det samme året ble han med hell valgt som medlem av Samfunnet for fortidsminner (Society of Antiquaries) og i 1970 for den tilsvarende organisasjonen i Skottland.
I 1972 ble Renfrew professor i arkeologi ved University of Southampton hvor han etterfulgte Barry Cunliffe. Ved hans tid i Southampton ledet han utgravninger ved Quanterness på Orknøyene og på Phylakopi på øya Milos i Hellas. I 1973 utga han Before Civilisation: The Radiocarbon Revolution and Prehistoric Europe, et verk hvor han utfordret antagelsen at den forhistoriske kulturelle innovasjonen hadde sin opprinnelse i Midtøsten og deretter spredte seg til Europa. Han drev også arkeologiske undersøkelser sammen med Marija Gimbutas ved Sitagroi i Hellas.
I 1980 ble Renfrew valgt som medlem (fellow) ved British Academy. Året etter ble han valgt Disney professoratet i arkeologi ved Universitetet i Cambridge, en posisjon han holdt inntil pensjonering. I 1990 ble Renfrew utpekt til direktør av McDonalds institutt for arkeologisk forskning, også ved Cambridge. I 1987 utga han Archaeology and Language: The Puzzle of the Indo-European Origins, en avhandling om urindoeuropeerne. Hans «Renfrews hypotese» postulerte at disse menneskene levde rundt 2 000 år før kurganene i Anatolia, og senere spredte seg til Hellas, deretter Italia, Korsika, sørkysten av Frankrike, Spania og Portugal. En annen avdeling av denne urbefolkningen spredte seg langs de fruktbare elvedalene til Donau og Rhinen inn i sentrale og nordlige Europa.
Renfrew fungerte som lektor (master) av Jesus College ved Universitetet i Cambridge fra 1986 og fram til 1997. I 2004 pensjonerte han seg fra universitet. Han ble adlet til baron i 1991 gjennom et såkalt life peerage, hvilket innebærer, at han selv kan titulere seg Lord Renfrew av Kaimsthorn, men hans arvinger arver ikke adelskapet.