| Charles David Keeling | ||
|---|---|---|
| Personlig informasjon | ||
| Fødsel |
20. april 1928 Scranton ( USA ) | |
| Død |
Døde 20. juni 2005 ( 77 år) Hamilton (USA) | |
| Dødsårsak | akutt hjerteinfarkt | |
| Nasjonalitet | amerikansk | |
| utdanning | ||
| utdanning | Phd. i filosofi | |
| utdannet i | ||
| Profesjonell informasjon | ||
| Yrke | Kjemiker og havforsker | |
| Arbeidsgiver | ||
| Medlem av | ||
| distinksjoner |
| |
Charles David Keeling ( 20. april 1928 – 20. juni 2005 ) [ 1 ] var en amerikansk vitenskapsmann hvis registrering av karbondioksidmolekylet ved Mauna Loa-observatoriet først gjorde verden oppmerksom på muligheten for et karbondioksidbidrag. menneskeskapt til " drivhuseffekt" og global oppvarming . [ 2 ] [ 3 ] Keeling - kurven måler økningen i konsentrasjonen av karbondioksid, en drivhusgass, i jordens atmosfære .
Keeling ble født i Scranton, Pennsylvania. Sønn av Ralph Keeling og Grace L Keeling (née Sherberne). Faren hans, en investeringsbankmann, vekket interesse for astronomi hos 5 år gamle Charles, mens moren innpodet ham en kjærlighet til musikk. Uteksaminert i kjemi fra University of Illinois i 1948. Charles Keeling mottok en doktorgrad i kjemi fra Northwestern University i 1953 under Malcolm Dole, en polymerkjemiker. De fleste av Doles kandidater gikk direkte til oljeindustrien; Keeling "hadde et problem med å se fremtiden på denne måten" og hadde blitt interessert i geologi , hvorfra han hadde tatt mesteparten av kursene sine i løpet av sin doktorgrad. Keeling hadde søkt postdoktorstillinger som kjemiker nesten utelukkende for geologiske avdelinger «vest for kontinentalskillet». Han fikk et tilbud fra Harrison Brown som nylig hadde startet geokjemiavdelingen ved California Institute of Technology . Han var postdoktor i geokjemi inntil han begynte i Scripps Institution of Oceanography i 1956, og ble utnevnt til professor i oseanografi i 1968. [ 4 ]
Hos Caltech utviklet han det første instrumentet for å måle karbondioksid i atmosfæriske prøver. Keeling slo leir i Big Sur, hvor han brukte sin nye enhet til å måle nivået av karbondioksid og fant ut at det hadde økt siden 1800-tallet.
Keeling jobbet ved Scripps Institute i 43 år, i løpet av denne tiden publiserte han mange innflytelsesrike artikler. [ 5 ] [ 6 ] [ 7 ] [ 8 ] [ 9 ] [ 10 ] [ 11 ] [ 12 ] Roger Revelle, direktøren for Scripps Institution of Oceanography, med base i La Jolla, California Keeling ble overtalt til å fortsette arbeidet der. Revelle var også en av grunnleggerne av International Geophysical Year (IGY) i 1957–58, og Keeling mottok IGY-midler for å etablere en base ved Mauna Loa på Hawaii, to mil (3000 m) over havet.
Keeling begynte å samle karbondioksidprøver ved basen i 1958. I 1960 hadde han slått fast at det er sterke sesongmessige variasjoner i karbondioksidnivåer med maksimale nivåer nådd på den nordlige halvkule vinteren. En reduksjon i karbondioksid skjedde på våren og forsommeren hvert år ettersom planteveksten økte på den landrike nordlige halvkule. I 1961 ga Keeling data som viste at karbondioksidnivået stadig økte i det som ble kjent som «Keeling Curve».
På begynnelsen av 1960-tallet sluttet National Science Foundation å støtte forskningen hans, og kalte resultatet «rutine». Til tross for denne mangelen på interesse, brukte stiftelsen Keelings forskning i sin advarsel i 1963 om økende mengder varmefangende gasser. En rapport fra 1965 av president Johnsons Science Advisory Committee advarte på samme måte om farene ved varmefangende gasser, som får jordens temperatur til å stige.
Datainnsamlingen initiert av Keeling og videreført ved Mauna Loa er den lengste kontinuerlige registreringen av atmosfærisk karbondioksid i verden og regnes som en pålitelig indikator på den globale trenden i troposfæren på mellomnivå. Keelings forskning viste at den atmosfæriske konsentrasjonen av karbondioksid økte fra 315 deler per million (ppm) i 1958 til 380 (ppm) i 2005, med økninger knyttet til utslipp av fossilt brensel. Det har også vært en økning i sesongvariasjon i prøver fra slutten av 1900 -tallet og tidlig på 2000-tallet.
Keeling var en ivrig friluftsmann som tok mange fotturer og campingturer til de vestlige fjellene, spesielt Cascade Mountains i staten Washington. Han var et aktivt medlem av Wilderness Society i store deler av livet. [ 13 ]
Keeling giftet seg med Louise Barthold i 1955. De fikk fem barn, hvorav ett (Ralph Keeling) fulgte i sin fars fotspor og er for tiden klimaforsker ved Scripps Institution of Oceanography. Charles Keeling var også en dyktig klassisk pianist som nesten valgte en karriere innen musikk. Keeling var en grunnleggende direktør ved University of California San Diego Madrigal Singers. Han var også hovedformann for innbyggerkomiteen som utarbeidet Del Mar General Plan (eller "Community Plan") i 1975. [ 14 ]
Han døde av et hjerteinfarkt i 2005, 77 år gammel.
Keeling var Guggenheim-stipendiat ved Stockholms universitets meteorologiske institutt (1961–62); gjesteprofessor ved Second Institute of Physics ved University of Heidelberg (1969–70) og ved Institute of Physics ved University of Bern (1979–80).
Han var medlem av American Academy of Arts and Sciences, American Geophysical Union og American Association for the Advancement of Science, og medlem av National Academy of Sciences.
Han var medlem av kommisjonen for global forurensning til International Meteorological Association og vitenskapelig direktør for Central Laboratory of CO2 Calibration of the World Meteorological Organization.