CO2-ekvivalent

CO2-ekvivalent sies å være et av de viktigste temaene i dag da det har en betydelig innvirkning på folks liv. Det spiller ingen rolle om du er student, profesjonell, kunstelsker eller teknologiekspert, CO2-ekvivalent er et tema som utvilsomt angår deg. I denne artikkelen vil vi dekke ulike aspekter ved CO2-ekvivalent, fra historien til dens relevans i det moderne samfunnet. Vi vil også utforske de ulike meningene og perspektivene rundt CO2-ekvivalent, med mål om å gi et helhetlig syn på temaet. Gjør deg klar til å fordype deg i den fascinerende verdenen til CO2-ekvivalent og oppdag hans innvirkning på dagens verden!

Tabeller er med CO2-ekvivalentene

CO2-ekvivalent er en enhet som brukes i klimagassregnskap. Enheten tilsvarer den effekten en gitt mengde (som regel et tonn) CO2 har på den globale oppvarminga over en gitt periode (som regel 100 år). De øvrige drivhusgassene har et sterkere oppvarmingspotensial (GWP-verdi) enn CO2, og utslipp av disse gassene omregnes derfor til CO2-ekvivalenter i henhold til deres GWP-verdier.

Statistisk sentralbyrå bruker for tida følgende verdier i det norske klimagassregnskapet:[1]

Komponent Kjemisk formel GWP-verdi
Karbondioksid CO2 1
Metan CH4 28
Lystgass N2O 265
Hydrofluorkarboner (HFK):
HFK-23   12400
HFK-32   677
HFK-125   3170
HFK-134a   1 300
HFK-143a   4800
HFK-152a   138
HFK-227   3350
Perfluorkarboner (PFK):
PFK-14 CF4 6 500
PFK-116 C2F6 9 200
PFK-218 C3F8 7 000
Svovelheksafluorid SF6 23 900

Referanser

  1. ^ «Utslipp til luft 1973-2003: 10. Utslipp til luft av klimagasser» (PDF). Statistisk sentralbyrå. november 2004. s. 37. Besøkt 16. april 2010. 

[1]

Autoritetsdata
  1. ^ «Global Warming Potential Values» (PDF). IPCC. Besøkt 05.02.2018.