I dagens verden har Blålusern blitt et tilbakevendende tema som dekker ulike interesseområder. Fra politikk til teknologi, kultur og samfunnet generelt, har Blålusern fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Dens betydning og relevans kan ikke undervurderes, og dens innvirkning merkes på alle nivåer i samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Blålusern, fra opprinnelsen til dens innflytelse på folks daglige liv. Vi vil analysere utviklingen over tid og undersøke implikasjonene for fremtiden.
Blålusern | |||
---|---|---|---|
![]() Blomster av blålusern
| |||
Nomenklatur | |||
Medicago sativa L., 1753 | |||
Populærnavn | |||
blålusern[1] (lusern) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planter | ||
Rekke | Dekkfrøede planter | ||
Klasse | Enfrøbladete planter | ||
Orden | Erteblomstordenen | ||
Familie | Erteblomstfamilien | ||
Miljøvern | |||
Fremmedartslista:[2] | |||
![]() | |||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | opprinnelig fra Iran |
Blålusern (Medicago sativa) er en flerårig urt i erteblomstfamilien.[3] Det finnes seks underarter.[4]
Blålusern kjennes også ved det engelske navnet alfalfa.[5] Blålusern dyrkes i betydelig omfang, spesielt i Nord-Amerika, på grunn av sin egnethet og verdi som fôr til dyr. I Norge har det vært dyrket blålusern, men i dag dyrkes det lite, selv om det er et stort potensial for dyrking. Blålusern finnes derfor forvillet her og der. Dyrking av blålusern krever en dyp, god jord med høy pH for å trives.
Blålusern, og de fleste artene i erteblomstfamilien, lever i et symbiotisk forhold til rhizobiumbakterien som lever på roten og fikserer nitrogen fra luften (biologisk nitrogenfiksering).
Spirer av blålusern er spiselige (alfalfaspirer) og har en nøtteaktig smak.