Bjelke (heraldisk)
I dagens verden har Bjelke (heraldisk) fått enestående relevans. Siden fremveksten har Bjelke (heraldisk) betydelig påvirket ulike aspekter av samfunn, kultur og økonomi. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Bjelke (heraldisk) og dens innflytelse på ulike områder av dagliglivet. Vi vil analysere dens utvikling over tid, dens implikasjoner i form av sosiale og politiske endringer, samt mulighetene og utfordringene den utgjør for fremtiden. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke viktigheten av å forstå og reflektere over Bjelke (heraldisk) for å være bedre forberedt på dagens utfordringer.
Bjelke er i våpenskjold en geometrisk figur i et skjold. Bjelker i våpen er kjent helt fra middelalderen, i alle land med europeisk heraldikk, samt i både private og offentlige våpen.
En bjelke består av et vannrett felt som går fra sidekant til sidekant i skjoldet. En bjelke kan være såkalt «svevende», dvs at den ikke berører skjoldkantene. Når det er bare en bjelke i et skjold, så er den mindre enn en tredjedel av skjoldflaten. Når det er to eller flere bjelker i et skjold, blir de mindre, for eksempel i våpnene til kongeslekten Oldenburg, Aust-Agder fylke og slekten Bjelke.
I mange skjold er det figurer over og under bjelken, bl.a i det opprinnelig franske slektsvåpenet Aubert.
En helt smal bjelke i et skjold, kalles en streng.
En bjelke kan være formet med bølgesnitt eller andre snitt, den kan være avkuttet, forskjøvet og formet på andre måter.
Mens en bjelke er vannrett, er den tilsvarende loddrette figuren en stolpe, for eksempel i kommunevåpenet Ørskog. Når bjelken går fra et øvre skjoldhjørne på skrå til et nedre hjørne, er den en skråbjelke, for eksempel i slektsvåpenet Huitfeldt.
Litteratur
- Hallvard Trætteberg: «Fylkesmerker». Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd, Oslo 1930
- Hallvard Trætteberg: «Norske by- og adelsvåben», utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
- Hans Cappelen: «Norske slektsvåpen», Oslo 1969 (2. opplag 1976)
- Herman L. Løvenskiold: «Heraldisk nøkkel», Oslo 1978
- Hans Cappelen og Knut Johannessen: «Norske kommunevåpen», Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
- Jan Raneke (redaktør): «Nordisk heraldisk terminologi», Lund 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim , Trondheim 1990
Andre land
- Poul Bredo Grandjean: «Dansk Heraldik», København 1919 (bare dansk-norsk adelsheraldikk og i dag å anse som foreldet)
- le Baron Stalins: «Vocabulaire-Atlas Héraldique en six Langues: Francais-English-Deutsch-Español-Italiano-Nederlandsch», Paris 1952
- Carl-Alexander von Volborth: «Alverdens heraldik i farver», Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
- Ottfried Neubecker: «Heraldik. Kilder, brug, betydning», København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
- Carl Alex. von Volborth: «Heraldry – Customs, Rules and Styles», Dorset 1981
- Magnus Bäckmark och Jesper Wasling: «Heraldiken i Sverige», Lund 2001