Dødningehode

I denne artikkelen vil vi utforske i dybden temaet Dødningehode og dets innvirkning på vårt nåværende samfunn. Vi vil analysere de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt Dødningehode, samt dens relevans i ulike sammenhenger. I tillegg vil vi undersøke de historiske og kulturelle faktorene som har bidratt til utviklingen av Dødningehode over tid. Gjennom denne detaljerte analysen søker vi å gi et helhetlig syn på Dødningehode, med sikte på å bedre forstå dens betydning og rolle i samtidsverdenen.

Se også: Dødningehode (sommerfugl)

Dødningehode (også skrevet dødninghode og dødningshode) er et symbol og en grafisk figur som også blir kalt for «hodeskalle» eller «kranium». Figuren kan ha kjevebein eller ikke, og være bare hodet eller ha hodet plassert midt på eller over to krysslagte knokler.

Dødningehode med eller uten knokler, brukes i kunst, opplysningsmerker (spesielt for giftstoffer), kjennetegn, populærlitteratur, tegneserier (spesielt «Fantomet»), flagg (spesielt for sjørøvere), våpenskjold (spesielt for prester) m.m.

Fra middelalderen er et dødningehode – også kalt en hodeskalle – et vanlig symbol i både malerkunst og dekorasjoner bl.a. i kirker. Dødningehodet kan være lagt på to krysslagte knokkelbein, eller knoklene kan være plassert nedenfor dødningehodet.

I mange framstillinger, blant annet i norske segl og våpenskjold fra 1600-tallet, sees tre blomster som vokser opp fra issen på dødningehodet, som et symbol for et liv etter døden. Et dødningehode med eller uten blomster, er brukt som skjoldmerke eller hjelmtegn i personlige segl fra prester, andre embetsmenn, byborgere og bønder. Dødningehodet inngår som figur i våpenskjoldene til bl.a. de norske slektene Bentzen, Borchgrevink, Heiberg, Kielland, Kirsebom, Klingenberg og Saxe.

I tillegg er dødningehodet et viktig symbol i militæret. Siden midten av 1700-tallet har dødningehodeskiltene blitt offisielt brukt i det europeiske militæret. Et av de første regimentene som adopterte dem, var de frideriske husarene i 1741, også kjent som "Dødningehodehusarene". Fra denne tradisjonen har dødningehodet blitt et viktig symbol i det tyske militæret. Det ble brukt i den prøyssiske hæren, etter første verdenskrig av Freikorps, og i det nasjonalsosialistiske Tyskland av Wehrmacht og SS.[1]

Referanser

  1. ^ Ruda, Adrian (2023). Der Totenkopf als Motiv. Eine historisch-kulturanthropologische Analyse zwischen Militär und Moden (på tysk). Köln: Böhlau/Brill. ISBN 9783412528904. 

Se også

Litteratur

Norsk

Utenlandsk

Autoritetsdata