I den moderne verden er Flakt ørn et tema som har blitt aktuelt i dagens samfunn. Siden oppstarten har Flakt ørn vært gjenstand for debatt, forskning og motstridende meninger. Over tid har betydningen av Flakt ørn økt, noe som genererer en betydelig innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike tilnærmingene og perspektivene som finnes rundt Flakt ørn, samt dens innflytelse i dag. Fra sin opprinnelse til moderne implikasjoner, fortsetter Flakt ørn å være et tema for interesse og refleksjon for et bredt spekter av mennesker og fagfolk. Gjennom en detaljert analyse tar vi sikte på å belyse de mest relevante aspektene knyttet til Flakt ørn, med sikte på å berike kunnskap og oppmuntre til informert debatt om dette fenomenet.
Flakt ørn er en allegorisk, grafisk og heraldisk figur som blir avbildet som en ørn med hodet til en side, vingene og bena ut til hver side og halefjærene rett ned. Denne stiliserte type er derfor forskjellig fra sittende ørn, flygeferdig ørn og andre mer naturalistiske positurer som også forekommer i våpenskjold.
Den flakte ørnen i europeisk heraldikk skiller seg noe fra den såkalte Saladins ørn som er den dominerende delen i riksvåpnene til flere arabiske land, bl.a. Egypt, Irak og Palestina. Saladins ørn er også flakt, men både vingene og bena peker rett ned.
I heraldiske, fagmessige beskrivelser, blasoneringer, vil bruken av bare ordet ørn om en våpenfigur bety at det er en flakt ørn, fordi dette er den mest vanlig utformingen av ørn i våpenskjold. Hele uttrykket flakt ørn brukes imidlertid også i blasoneringer med samme betydning.
Når den flakte ørnen har to hoder, kalles den en dobbeltørn.
Ørn var den romerske guden Jupiters symbol og ble brukt som fyrstesymbol i antikken. Vi finner flakt ørn i våpenskjold allerede fra middelalderen, i alle land med europeisk heraldikk og i både offentlige våpen og private våpen. I middelalderens og senere tids heraldikk, er ørnen brukt som våpenfigur av både keisere, fyrster, folk som ikke var adelige, samt i segl og våpen bl.a. for norske laug. Det er noe omdiskutert om ørn ble brukt som merke i den norske, kongelige sverreætten. Bruk av svart ørn på gull bunn ble i perioder brukt bl.a. i Italia som tegn på forbindelse med den tysk-romerske keiser.
I norske våpenskjold finnes flakte ørner, både i slektsvåpen og i kommunevåpen, særlig Holmestrand kommune og slekten Wessel-Berg som begge har en flakt ørn hentet fra Tordenskiolds adelsvåpen.