Landskapsvåpen

I dagens verden er Landskapsvåpen et tema som har fått stor aktualitet i ulike sammenhenger. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på økonomien, har Landskapsvåpen vakt stor interesse og skapt en rekke debatter i opinionen. Dette er grunnen til at det er viktig å grundig analysere de ulike aspektene knyttet til Landskapsvåpen, for å fullt ut forstå omfanget og implikasjonene. I denne artikkelen vil vi fordype oss i kompleksiteten til Landskapsvåpen, utforske dens forskjellige fasetter og tilby en omfattende visjon som lar leseren få en bredere forståelse av dette emnet.

Glassmaleri med norske fylkesvåpen på Statens kartverks bygg i Hønefoss. Svalbard sitt våpenskjold med hvalross-hode nederst til venstre.[1]
En tegning av Svalbards landskapsvåpen basert på glassmaleriet på Kartverkets hovedkontor i Hønefoss. Ikke i bruk offisielt. Det offisielle våpenskjoldet i bruk for sysselmannen på Svalbard er riksvåpenet.

Landskapsvåpen er et våpenskjold (våpenmerke) for et område som er mindre enn en stat. Mer vanlig enn den svenske betegnelsen «landskapsvåpen», er uttrykk som kommunevåpen, regionsvåpen, delstatsvåpen, provinsvåpen, byvåpen og fylkesvåpen (amtsvåpen, lensvåpen og lignende).

Uttrykket «landskapsvåpen» har sin opprinnelse i Sverige. Der er dette bare betegnelsen på våpen for den gamle inndelingen i landskap som ikke lenger er administrative enheter. Landskapenes våpen inngår idag helt eller delvis i svenske lensvåpen.

Våpen for kommuner og andre områder

Svensk landskapsvåpen for Västerbotten med et sølv rein på blå bunn som er strødd med stjerner i gull.

Med «landskapsvåpen» kan for Norges del menes for eksempel fylkes- og kommunevåpen; hver fylkeskommune og hver kommune i Norge har sitt eget våpen som kan sies å symbolisere området. Men disse våpnene kan bare brukes som offentlige våpen og kjennetegn av fylkeskommunale og kommunale myndigheter. Kommunevåpnene i Norge er strafferettslig beskyttet i straffeloven § 165. «Normalforskrifter for kommunenes bruk av kommunevåpen» ble vedtatt 12.11.1976 av styret i Norske Kommuners Sentralforbund (nå KS - kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon). Disse forskriftene er veiledende, og angir utformingen av våpenet, samt bruk av våpenet i faner, vimpler etc. I forskriftene angis det også at det er kommunestyret/fylkestinget som bestemmer bruken av våpenet. Bestemmelsene må vedtas av fylkeskommunene/kommunene for å være bindende. En rekke fylkeskommunene/kommunene har vedtatt retningslinjer som avviker fra Normalforskriften.

Andre land kan ha andre lover eller beskytte slike våpen på annen måte. Bruken av «landskapsvåpen» i andre land avhenger av måten det aktuelle landet er inndelt på. Mens det i Norge er fylker og kommuner, kan man ha regioner, provinser og stater i andre land. Felles for de aller fleste land er imidlertid bruken av et riksvåpen som symboliserer landet i sin helhet og brukes av statlige myndigheter.

Fastsetting av våpen

Moderne norsk kommunevåpen med fløterhake fastsatt i kgl.res. av 19. desember 1986 for Fet kommune.

I Norge er kommunevåpnene fra nyere tid ofte resultater av lokale idékonkurranser, debatter og vedtak i kommunestyrer og fylkesting. Praksis har fra 1930-årene vært at kommunevåpen ble forelagt for Riksarkivet til godkjenning som sakkyndig for kommunaldepartementet. Dette var et vilkår for at et kommunevåpen kunne bli fastsatt av regjeringen i kongelig resolusjon. Slik fastsetting var frivillig for fylkeskommune/kommune og noen våpen er uten den, for eksempel Møre og Romsdal fylkeskommune, Asker kommune, Sel kommune og andre. Praksisen med Riksarkivets godkjenning av nye kommunevåpen, er opphevet i LOV-2017-12-15-109 lov om endringer i kommuneloven og lov om flagging på kommunale bygninger (forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg). I kommuneloven § 3 nytt nr. 6 inngår at kommunene er pålagt å raskt sende inn til Arkivverket de våpen og flagg som kommunene selv har vedtatt. Etter å ha mottatt disse skal Arkivverket snarest publisere våpen og flagg.

I noen land kreves at nye region- og kommunevåpen blir godkjent og fastsatt av sentrale myndigheter, bl.a. i England og Skottland. I andre land er det opp til de enkelte regionene og kommunene selv å fastsette sine våpen, bl.a. i Frankrike og Tyskland.

Våpnenes bildemotiver

Nye landskapsvåpen blir gjerne konstruert slik at de skal symbolisere «landskapet» gjennom figurer og farger hentet fra områdets historie, særlige minnesmerker, geografiske forhold, næringsveier eller annet. I flere europeiske land er landskapsvåpnene gamle og har sin opprinnelse i føydale forhold slik at våpnene er helt eller delvis overtatt fra overherrers person- eller slektsvåpen. I Norge er de langt fleste kommunevåpnene fra siste del av 1900-tallet. Bare ganske få av disse våpnene har elementer fra slektsvåpen, for eksempel Troms fylkesvåpen med griffen fra Bjarkøyættens våpen.

Byvåpenet til Ålesund er fra 1898 og har mange skjoldfigurer og murkrone.

Nye norske kommunevåpen er gjerne svært enkle med usammensatte skjold og en figur som eventuelt er gjentatt. Noen land er på linje med dette, så som Finland. Andre land har mer kompliserte skjoldmerker med flere felter og mange farger og figurer. Slike kompliserte våpen er mindre egnet på veiskilt ved kommunegrenser, avisannonser o.l., slik at mange kommuner har forenklede logoer som kjennetegn til daglig bruk.

Nyere norske kommunevåpen har verken kroner eller hjelm, hjelmklede og hjelmtegn, i motsetning til mange eldre landskapsvåpen i andre land. De få eldre norske byvåpnene brukes imidlertid ofte med en såkalt murkrone på øvre skjoldkant.

Våpen ved sammenslåing av kommuner

Sammenslåing av to eller flere kommuner gjøres både i Norge og i andre land, blant annet Danmark, Nederland, Sveits, Sverige og Tyskland, samt i andre verdensdeler. Våpen for den nye kommunen kan da bli laget på flere måter:

  1. Et helt nyskapt kommunevåpen, i Norge for eksempel kommunevåpenet til Larvik i 1989 med enda et nytt ved sammenslåing i 2017, Moland i 1983, Re i 2001, Ringerike i 1967, Sandefjord i 2016 og Songdalen i 1985.
  2. Den nye kommunen får våpenet til bare en av de sammenslåtte kommunene, i Norge for eksempel Horten i 1965 og 1988, Porsgrunn, Rana og Tromsø i 1964, Moss (Rygges våpen) og Trøndelag (Nord-Trøndelags våpen) i 2017.
  3. Et nytt våpen med elementer fra våpenet til en eller flere av de tidligere kommunene, i Norge for eksempel Vindafjord i 2006 med våpenfiguren fra Ølen og fargene fra Vindafjords tidligere våpen, og Midt-Telemark i 2017 med fargene fra Sauherad og figurene fra Bø.
  4. En kombinasjon av to eller flere våpen i et skjold oppdelt i felter, et såkalt «unionsvåpen». I Norge bruker Eiker Arkiv et kvadrert skjold av kommunevåpnene til Øvre Eiker og Nedre Eiker fordi arkivet er felles for de to kommunene. I Sveits har den sammenslåtte kommunen Ebnat-Kappel de to tidligere kommunenes våpen i hvert sitt felt i et (heraldisk) venstre skrådelt skjold.[2] På tysk kan betegnelsen «Fusionswappen» ses brukt om slike kombinerte våpen.[3]

Det blir advart mot å skape nye kommunevåpen med mange farger, figurer og felter.[4] Riktignok er slike våpen vanlige i engelsktalende land, men i tysktalende land blir det advart mot våpen av den typen.[5] Advarselen mot kompliserte kommunevåpen er fordi de er dårlig egnet som kjennetegn som skal være lette å oppfatte raskt, på avstand eller i lite format, for eksempel på bygninger, biler, grenseskilt, nettsteder og i avisannonser.

Tidligere kommuners våpen, for eksempel for Brevik (nå Porsgrunn), Hønefoss (nå Ringerike) og Ramnes (nå Re), vil i Norge tilhøre den nye kommunen og kan ikke fritt brukes av enhver.[6]

Litteratur

Norsk:

  • Oluf Kolsrud: Bergen bys segl, vaaben, farver og flag, Bergen 1921
  • Hallvard Trætteberg: «Fylkesmerker», Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd, Oslo 1930
  • Hallvard Trætteberg: Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
  • Hallvard Trætteberg: Borg i segl, mynt og våpen, 0slo 1967 (Sarpsborgs våpen m.m.)
  • Hans Cappelen: «Stadig flere kommunevåpen», Arbeiderbladet 9.5.1974
  • Hans Cappelen: «Om bruk av kommunevåpen», Kommunalt Tidsskrift nr 62, Oslo 1975
  • Hans Cappelen: «Règles pour utilisation des armoiries communales en Norvège», Archivum Heraldicum (1-2), Sveits 1976.
  • Hans Cappelen: «Nye offentlige våpen og gamle slektsvåpen», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, Oslo 1985, side 21-30
  • Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987, med tilleggshefte Oslo 1988
  • Hans Cappelen: «Norwegian Simplicity. The principles of recent public heraldry in Norway», The Coat of Arms (utgitt av Heraldry Society), bind VII, hefte nr 138, London 1988
  • Knut Johannessen: Kunst med kongelig resolusjon. Kommunevåpen i Riksarkivet gjennom hundre år 1898–1998. Riksarkivaren, Oslo 1998[7]
  • Harald Nissen: (En del artikler om nye norske kommunevåpen i) Heraldisk Tidsskrift, utgitt i København
  • Tom Sverre Vadholm: «Norske kommunevåpen i 100 år», Heraldisk Tidsskrift, bind 9 nr 82, København 2000, side 33-46.
  • Hans Cappelen: «Kommuneflaggloven endret i 2014», Våpenbrevet nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 37-39
  • Hans Cappelen: «Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler», Heraldisk Tidsskrift, bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84
  • Hans Cappelen: «Gode råd om nye kommunevåpen», Våpenbrevet nr. 101 august 2017, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2017, side 8-10 og nettversjon her: Arkivert 21. august 2017 hos Wayback Machine. og her:
  • Tom Sverre Vadholm: «Utviklingen av Bergens gamle bysegl til dagens merke», Våpenbrevet nr. 101 august 2017, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2017, side 20-26.
  • Tom Sverre Vadholm: «Utviklingen av segl, våpen og merke for vår hovedstad», Våpenbrevet nr. 102 november 2017, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2017, side 4-9.

Andre land:

Se også

Referanser

  1. ^ «Skrekkelig hvalross». Svalbardposten. Besøkt 4. januar 2020. 
  2. ^ De to eldre våpnene og det nye er avbildet i Heraldik-Wiki .
  3. ^ Den tyske Heraldik-Wiki .
  4. ^ Geir Helgen: «Berlin-erklæringen om grunnregler for heraldisk utforming», Heraldisk Tidsskrift, bind 12 nr. 115,København mars 2017, side 238–240, og Hans Cappelen: Gode råd om nye kommunevåpen? Arkivert 21. august 2017 hos Wayback Machine..
  5. ^ Helgen: «Berlin-erklæringen», side 238.
  6. ^ Norske kommunevåpen, Oslo 1987,side 42.
  7. ^ Digital bokkopi av Knut Johannessens Kunst med kongelig resolusjon : kommunevåpen i Riksarkivet gjennom hundre år 1898–1998 (Riksarkivaren, 1998)

Eksterne lenker

Autoritetsdata