Gråverk
I dagens verden er Gråverk et tema som har fått stor aktualitet de siste tiårene. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på politikk og økonomi, har Gråverk skapt stor debatt over hele verden. I denne artikkelen vil vi analysere i dybden de ulike aspektene knyttet til Gråverk, fra opprinnelsen til dens nåværende situasjon, inkludert dens innvirkning på folks daglige liv. I tillegg vil vi utforske de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt Gråverk, med mål om å tilby en fullstendig og objektiv visjon av dette temaet som er så relevant i dag.
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Gråverk eller gråskinn er pelsverk fra grå, vinterskutte ekorn. I middelalderen ble disse ansett som eksklusive, selv om de ikke kom opp mot hvit hermelin (fra vinterskutt røyskatt).
Gråverk (engelsk og fransk: vair) er videre, i heraldikken, et grafisk formet mønster som angir dette pelsverket, og som brukes i våpenskjold. Gråverk finnes også på avbildninger av klær, særlig kapper fra middelalderen. Mønsteret i gråverk er rader av bjellelignende figurer, men med rettlinjete konturer. Figurene er vanligvis annenhver blå og hvite eller sølv. Meningen er at gråverksmønsteret viser vinterskinn av ekorn med blågrå rygg og hvit mage.
Gråverk finnes i våpenskjold fra alle land med europeisk heraldikk, men nokså sjelden i Skandinavia. Gråverk kan dekke hele skjoldet, være i avgrensede felt, være i rader, utgjøre et snitt som i Søgnes kommunevåpen fra 1985 eller være i andre varianter. Gråverk ble foreslått av Hallvard Trætteberg (1930) i våpen for Svalbard, men er ikke blitt vedtatt.
I Magnus Lagabøtes Hirdskrå er det nevnt i kapittelet om stallarenes rettebøter at de som tilbringer jula hos kongens bord har krav på to kledninger i gråverk. Stallaren er av det høyeste sosiale laget i kongens hird, noe som bærer vitne om betydningen av gråverket.
Varianter av figurene i gråverk er med mer avrundete bjelleformer eller med T-formede figurer i stedet for bjelleform.
Som pelsverk er gråverk unntatt fra den heraldiske tinkturregelen om ikke å ha farge på farge eller metall på metall.
-
Kappe av gråverk på gravplate for Geoffrey av Anjou (død 1151) -
Gråverkskapper i Codex Manesse fra 1300-tallet -
Skjold med gråverk i moderne utforming -
-
Delt av blått og sølv ved gråverksnitt i Søgnes kommunevåpen
Litteratur
- C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind I, Oslo 1928
- Hallvard Trætteberg: Fylkesmerker, Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd, Oslo 1930
- Hallvard Trætteberg: «Heraldiske farvelover», Meddelanden från Riksheraldikerämbetet, bind 7, Stockholm 1938
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
- Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987
- Jan Raneke (redaktør): Nordisk heraldisk terminologi, Lund 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)
Utenlandsk
- le Baron Stalins: Vocabulaire-Atlas Héraldique en six Langues: Francais-English-Deutsch-Español-Italiano-Nederlandsch, Paris 1952
- Carl Alex. von Volborth: Alverdens heraldik i farver, Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
- Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
- Magnus Bäckmark og Jesper Wasling: Heraldiken i Sverige, Lund 2001