Bardufoss lufthavn
I denne artikkelen vil vi utforske alt du trenger å vite om Bardufoss lufthavn. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på samfunnet, vil vi dykke ned i alle aspekter knyttet til dette emnet. Vi vil analysere dens relevans i dag, dens innflytelse på forskjellige områder og dens utvikling over tid. Vi vil også undersøke de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt Bardufoss lufthavn, for å tilby en komplett og berikende visjon. Gjør deg klar til å oppdage en verden av fascinerende informasjon om Bardufoss lufthavn og fordyp deg i en reise med ubegrenset kunnskap. Ikke gå glipp av det!
| Bardufoss lufthavn Beardogoržži girdihámman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| IATA: BDU – ICAO: ENDU | |||
| Basisdata | |||
| Flyplasstype | Sivil/Militær | ||
| Eier | Forsvaret | ||
| Operatør | Avinor | ||
| Betjener | Midt-Troms | ||
| Åpnet | 1956 | ||
| Høyde | 76,8 m / 252 ft | ||
| 69°3′21″N 18°32′25″Ø | |||
| Rullebane(r) | |||
| Retning | Lengde | Banedekke | |
| m | ft | ||
| 10/28 | 2 443 | 8 015 | Asfalt |
| Statistikk (2015) | |||
| Passasjerer | 225 893 | ||
| Flybevegelser | 6 462 | ||
| Frakt (tonn) | 52 | ||
| Nettside | |||
| www.avinor.no/ | |||
 Bardufoss lufthavn 69°03′21″N 18°32′25″Ø | |||
Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer | |||
Bardufoss lufthavn (nordsamisk: Beardogoržži girdihámman) stamrutelufthavn i Målselv kommune. Lufthavnen eies og drives av Avinor og er samlokalisert med Bardufoss flystasjon.
Veiavstander er ca. 2 km til Bardufoss sentrum, 29 km til Setermoen, 44 km til Finnsnes, 102 km til Narvik og 134 km til Tromsø.
I mars 2011 ble flyplassen «døpt» om til «Snowman International Airport». Navnet er ment til bruk for å promotere reisemålet utenlands.[1]
Historikk
Bardufoss ble valgt ut som nødlandingsflyplass av Hærens flyvåpen i 1934. De startet i starten av 1935, byggingen an en 200x200 meters rullebane, som sto ferdig i sommeren 1936. Den første testlandingen ble gjort med en de Havilland Tiger Moth. De ble senere bestemt at flyplassen skulle utvides og i 1938 ble det detfor bygget en grusbane på 500x400x300 meter. Denne ble utvidet ytterligere i 1939 og 1940. Den tyske okkupasjonsmakten utvidet under andre verdenskrig, rullebanen ytterligere til på 1600x80 meter. Det ble også bygget en helt ny rullebane på 1850x90 meter på Fossmoen, men aldri ble tatt i bruk. Flyplassen ble igjen overatt av Luftforsvaret i 1945, som tok i bruk en sjøflyhavn på Andsvatnet. Rullebanen ble forlenget til dagens lengde i 1952 og 1953 til 2500 meter og som ble finansiert av NATO.[2]
Bardufoss flystasjon er vert for Luftforsvarets Martim helikopterving. Flystasjonen ble åpnet i 1938 og er Norges eldste operative flystasjon. Den sivile delen av Bardufoss lufthavn ble åpnet i 1956 og betjente området fra Tromsø og sørover til Ofoten og Narvik.
På Fossmoen, litt lengre øst, finnes fremdeles rester etter en tidligere rullebane. Denne rullebanen var ca. 1300 meter lang, hadde retninger 17/35 og koordinater 69°03′20″N 018°35′47″Ø.
Flyselskaper og destinasjoner
Norwegian er det eneste flyselskapet som flyr til Bardufoss, med sine tre daglige avganger til Oslo lufthavn. Forsvaret er den største innkjøperen av flyreiser fra Bardufoss og flyplassen trafikkeres derfor av det flyselskapet som Forsvaret til en hver tid har avtale med.[3]
Innland
| Flyselskap | Destinasjoner | |
|---|---|---|
|
Norwegian Air Shuttle | Oslo |
Ulykker
SAS' rute 347, var en McDonnell Douglas MD-82 fra SAS på vei til Oslo lufthavn, Fornebu via Bodø som ble kapret av Haris Keč 3. november 1994. Han var en bosnier bosatt i Norge, og som krevde at norske myndigheter skulle bidra til å stoppe de humanitære lidelsene i hjemlandet hans forårsaket av Bosnia-krigen. Ingen i mannskapet på 6 eller de 122 passasjerer ble skadet i kapringen, som endte med av kapreren overga seg på Oslo lufthavn, Gardermoen syv timer senere.[4]
Referanser
- ^ Lanserer Bardufoss flyplass som «Snowman International Airport» Artikkel på nrk.no fra 19.03 2011
- ^ Arnesen m fl. (1984), s. 221
- ^ «SAS vant avtalen med Forsvaret» (pressemelding). SAS. 19. oktober 2019. Besøkt 22. juni 2023.
- ^ Haavik, Svein Arne; Sønstelie, Erik H. (4. november 1994). «–Bare kall meg bosnier». VG. s. 18–19.
Litteratur
- Arheim, Tom; Hafsten, Bjørn; Olsen, Bjørn; Thuve, Sverre (1984). Fra Spitfire til F-16. no: Sem & Stenersen. ISBN 8270460389.