Banksfuru
I dagens verden er Banksfuru et tema som fortsetter å skape interesse og debatt. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i populærkulturen eller dens betydning i det vitenskapelige feltet, fortsetter Banksfuru å være gjenstand for studier og analyse rundt om i verden. Fra sin opprinnelse til sin innflytelse i dag, har Banksfuru satt et uutslettelig preg på historien, og dens relevans fortsetter i dag. I denne artikkelen vil vi ta for oss ulike aspekter knyttet til Banksfuru, utforske dens forskjellige fasetter og dens innvirkning på den moderne verden.
| Banksfuru | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Pinus banksiana Lamb. | |||
| Populærnavn | |||
| banksfuru[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | nakenfrøede planter | ||
| Orden | bartrær | ||
| Familie | furufamilien | ||
| Slekt | furu | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Banksfuru (Pinus banksiana) er et bartre i furufamilien som vokser i østlige Nord-Amerika.
Den blir opptil 27 m høy med en stammediameter på 60 cm. Krona er glissen og uregelmessig. Barken er oransjegrå med vertikale furer. Nålene sitter parvis og er 2–5 cm lange og vridde. Konglene er 3–5,5 cm lange.[3][4][5]
Banksfuru vokser i rene bestander og er en pionerart som vokser fram etter skogbrann og andre forstyrrelser. Den kan også vokse sammen med andre trær som borreeik, rødfuru, Populus grandidentata, amerikaosp, papirbjørk, rødeik, weymouthfuru, rødlønn, balsamedelgran, kvitgran, svartgran, amerikalerk og balsampoppel. Mer sjeldent kan den vokse sammen med kviteik, Prunus pensylvanica, gråbjørk og rødgran.[6]
Det meste av utbredelsesområdet ligger i Canada der nordgrensa strekker seg fra Mackenzie-elva i Nordvestterritoriene østover til Cape Breton i Nova Scotia. Sørgrensa går møt sørvest gjennom Maine, New Hampshire, nordlige New York, sentrale Québec og nordlige Ontario, Michigan, aller lengst nordvest i Indiana og nordøstlige Illinois, så mot nordvest gjennom Wisconsin, Minnesota, Manitoba, Saskatchewan og sentrale Alberta til lengst nordøst i Britisk Columbia.[6][5]
Navnet hedrer den engelske vitenskapsmannen Joseph Banks.[4]
Galleri
-
Skog i Nova Scotia -
Furumo i New York -
Bark -
Hannkongler -
Kongler
Referanser
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 16. april 2023. Besøkt 16. april 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for banksfuru Pinus banksiana som NK for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 30. september 2023.
- ^ A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 178. ISBN 82-10-01282-7.
- ^ a b «Pinus banksiana». The Gymnosperm Database. Besøkt 31. januar 2019.
- ^ a b «Pinus banksiana». Flora of North America. Besøkt 31. januar 2019.
- ^ a b T.D. Rudolph og P.R. Laidly. «Jack Pine». Silvics of North America. Besøkt 31. januar 2019.
Eksterne lenker
- (en) Banksfuru i Encyclopedia of Life
- (en) Banksfuru i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Banksfuru hos Artsdatabanken
- (sv) Banksfuru hos Dyntaxa
- (en) Banksfuru hos ITIS
- (en) Banksfuru hos NCBI
- (en) Banksfuru hos The International Plant Names Index
- (en) Banksfuru hos Tropicos
- (en) Kategori:Pinus banksiana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Pinus banksiana – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Pinus banksiana – detaljert informasjon på Wikispecies
