I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Anja Garbarek, som har vakt stor interesse og debatt på ulike områder. Anja Garbarek er et relevant tema som påvirker folks daglige liv, både på et personlig og globalt nivå. Gjennom årene har Anja Garbarek utviklet seg og generert ulike perspektiver og meninger, og utløst endeløse diskusjoner og analyser om viktigheten, implikasjonene og mulige løsninger. Derfor er det viktig å fordype seg og forstå kompleksiteten til Anja Garbarek for å danne seg en informert mening og bidra til dialogen om dette temaet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Anja Garbarek og analysere dens innvirkning på dagens samfunn.
Anja Garbarek | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 24. juli 1970[1][2]![]() Oslo[3] | ||
Beskjeftigelse | Sanger, sanger og låtskriver, plateartist, komponist, musiker ![]() | ||
Far | Jan Garbarek | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Spellemannprisen i åpen klasse (2001) (for verk: Smiling & Waving) Edvard-prisen i åpen klasse (2019)[4] | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Trip hop | ||
Instrument | Vokal | ||
Aktive år | 1992– | ||
Plateselskap | Virgin Records, EMI, Mute Records | ||
Innflytelse | Kate Bush | ||
Nettsted | http://www.anjagarbarek.com | ||
IMDb | IMDb | ||
Anja Garbarek (født 1970) er en norsk sanger og sangforfatter. Hun albumdebuterte i 1992.
Anja Garbarek vokste opp i Romsås og Frogner. Hun gikk musikk/drama-linja på Hartvig Nissens skole, samt ett år på dramalinja ved Romerike folkehøyskole. Under tiden på Hartvig trodde hun at det var en skuespillerkarriere hun skulle satse på, men etter å ha vært med på en musikal ved skolen så fikk hun telefon fra Eivind Rølles som lurte på om hun kunne synge. Hun lagde en demo og det ble etterhvert klart for henne at det var en sang- og musikkarriere hun burde satse på.[5]
Hun platedebuterte i 1992 med albumet Velkommen inn. Albumet består av selvskrevne tekster og melodier og er produsert av henne selv i samarbeid med Håkon Iversen og hennes far, saksofonisten Jan Garbarek. Albumets mest promoterte låt var den erotiske «Male øynene dine». Fire år seinere kom Balloon Mood. Her lot Garbarek seg inspirere av artister som Tom Waits, Laurie Anderson, Meredith Monk, Ninja Tunes og The Residents. Albumet fikk meget god omtale av en samlet musikkpresse i Norge og flere ble forbauset over at hun ikke ble nominert til Spellemannprisen.[6][5] I 1996 flyttet hun til London i forbindelse med lansering og for videre arbeid for BMG i England. Først i 1999 ble albumet sluppet i Storbritannia – til svært gode kritikker. Selskapet var imidlertid ikke villig til å bruke midler på promotering av platen, så det store salget uteble.[5] Garbarek hadde fått nok av BMG og derfor var det Virgin som utga hennes tredje album, Smiling & Waving i 2001. Her fikk hun assistanse fra musikklegender som Steven Wilson, Robert Wyatt, Richard Barbieri, Steve Jansen og Mark Hollis. Dette albumet fikk også gode kritikker og innbrakte henne Spellemannprisen 2001 i åpen klasse.[7]
I 2003 flyttet hun tilbake til Norge. Etter hjemkomsten utgav hun album som Briefly Shaking (2005) og The Road Is Just a Surface (2018). Hun har også laget filmmusikken til Luc Bessons film Angel-A (2005), som ble utgitt som eget album året etter. I 2018 hadde hun et samarbeid med Jo Strømgren Kompani om forestilling The Road Is Just a Surface på Den Nationale Scene i forbindelse med Festspillene i Bergen. Forestillingen er et dansemusikalsk drama om mennesker som sliter med å bryte ut av destruktive mønstre.[8] Hun utgav samme år et dobbeltalbum med samme tittel som sprang ut av forestillingen. Dette albumet innbragte henne Edvard-prisen i kategorien Åpen klasse og to Spellemannominasjoner.[9][10] Hun har også deltatt på album til andre artister, blant annet til gruppa Satyricon.[11]
I 2019 ble hun intervjuet av Vegard Larsen i portrettradioprogrammet Drivkraft.[12]
Anja Garbarek er datter av jazzmusikeren Jan Garbarek.[16] Hun ble gift i 1996 med den engelske lydteknikeren John Mallison.[17] Han har vært med å produsert flere av hennes musikkutgivelser.[18]