Extended play

I denne artikkelen presenterer vi Extended play som et sentralt element i vår analyse. Extended play er et tema av stor relevans og interesse i dag, siden dets innvirkning merkes på ulike områder av samfunnet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Extended play, undersøke dens historiske utvikling, dens innflytelse i ulike kontekster, og implikasjonene den har for nåtid og fremtid. For å gi et helhetlig syn på Extended play, vil vi tilnærme oss det fra flerfaglige perspektiver, og dermed tilby en komplett og berikende analyse for våre lesere.

«EP» omdirigeres hit. For annen bruk, se EP (andre betydninger).
EP-plate på vinyl

Extended play, EP eller EP-plate er musikalske plateutgivelser som er for korte til å kvalifisere som musikkalbum, og for lange til å kvalifisere som en single (SP). Normalt har et album åtte til tolv spor eller er på rundt førti minutter spilletid, mens en EP typisk har fire til seks spor.

Begrepet (og utgivelsesformen) var mye brukt i 1950- og 1960-årene, og er også mye brukt i dag, spesielt på vinylmarkedet. Det amerikanske markedet for EP-er falt sammen i 1960-årene (hvilket er grunnen til at The Beatles' Magical Mystery Tour fra 1967[1] kom som EP i Storbritannia, men utvidet til LP i USA[2]).

Begrepene single, EP og LP på vinylformatet var lette å skille fra hverandre inntil maxisingelen ble oppfunnet; en maxisingel spilles normalt på 45 rpm (som en singel eller EP), men er i 12"-format (som en LP).[trenger referanse]

Referanser

  1. ^ «The Beatles' 'Magical Mystery Tour' Gets DVD, Blu-Ray Release». Rolling Stone (på engelsk). 22. august 2012. 
  2. ^ In the US, the double-EP format was not considered viable so instead, Capitol Records created an album by placing the six songs from the EP on side one of an album and drawing side two from the titles that had appeared on singles in 1967