I dagens artikkel skal vi snakke om Adriaterhavet. Adriaterhavet er et tema som har skapt interesse og debatt i lang tid. Denne personen/emnet/datoen har hatt en betydelig innvirkning på samfunnet for øvrig, og det er viktig å forstå dens betydning og relevans i dagens verden. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Adriaterhavet, fra historien til dens innflytelse i dag, med sikte på å gi en mer fullstendig og bredere visjon om dette emnet. Vi håper at leserne ved slutten av denne artikkelen har fått en større forståelse og verdsettelse av Adriaterhavet.
Adriaterhavet | |||
---|---|---|---|
![]() Satellittfoto av Adriaterhavet, tatt av NASA | |||
Land | 6 oppføringer
| ||
Type | Middelhav | ||
Areal | 131 050 km²[1] | ||
Lengde | 800 km[1] | ||
Bredde | 160 km(snitt)[1] | ||
Dybde | 1 324 m (maks)[1] 444 m (snitt)[1] | ||
Volum | 35 000 km³ | ||
Salinitet | 38–39 ‰ | ||
Tilløp | Adige, Bojana, Drin, Krka, Neretva, Isonzo, Po | ||
Utløp | Det joniske hav | ||
Skiller | Appenninerhalvøya og Balkan | ||
Øyer | Over 1 300 | ||
Del av | Østlige Middelhav | ||
![]() Adriaterhavet 42°46′33″N 15°25′34″Ø | |||
Adriaterhavet[a] er en del av Middelhavet som ligger nord for Otrantostredet mellom Puglia i Italia og Vlorëbukta i Albania. Sør for stredet ligger Det joniske hav. Det strekker seg til Trieste i nord. På vestsiden ligger Italia, mens på østsiden ligger Albania, Montenegro, Bosnia-Hercegovina (som har en 21 km lang kystlinje), Kroatia og Slovenia. De viktigste havnebyene langs Adriaterhavet er Venezia, Rimini, Trieste, Rijeka, Split, Dubrovnik og Durrës. Det største dypet på 1 324 m finnes i sør.
Grensetraktaten mellom Albania og Italia fra 1992 avklarer sjøgrensen på kontinentalsokkelen i Adriaterhavet mellom de to statene.