I dagens verden har Middelhav blitt et tema for konstant interesse og debatt. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på ulike områder, har Middelhav fanget oppmerksomheten til akademikere, spesialister og allmennheten. Gjennom årene har studien og analysen av Middelhav blitt utdypet, og forsøkt å forstå årsakene, konsekvensene og mulige løsninger. Denne artikkelen søker å gi en generell og fullstendig oversikt over Middelhav, og tar for seg de forskjellige aspektene fra et objektivt og analytisk perspektiv. Fra opprinnelsen til dens implikasjon i dag, vil de forskjellige fasettene til Middelhav bli utforsket, for å gi leseren en dypere og mer presis forståelse av dette emnet av universell relevans.
Middelhav og innhav er begreper som blir brukt i oseanografien om havområder som hovedsakelig er omsluttet av landområder eller øyer.[1][2]
Mange havområder kan karakteriseres som både middelhav og innhav, men ordet «innhav» har en noe smalere definisjon enn «middelhav». Innhav er kun omsluttet av land, med en eller flere smale passasjer til andre hav. Middelhav kan også være omsluttet av øyer i tillegg til fastlandsområder (f.eks. Det australasiatiske middelhav).
Middelhav deles inn i to typer:
Dette er store middelhav som ligger mellom kontinenter. Eksempler:
Dette er mindre middelhav som er omsluttet av et kontinent. Eksempler:
Et innhav er et mindre havområde som er nesten fullstendig omgitt av land. Navnet kan også brukes om særdeles store innsjøer. Innhav er forbundet med andre hav gjennom smale streder eller sund. Siden det er en grense for hvor mye vann som kan gå gjennom disse, er sammensetningen av vannet i innhavene ofte annerledes fra vannet man finner i storhavene. Eksempler på innhav er Middelhavet, Svartehavet, Østersjøen og Hudsonbukta.[2]