I dagens verden har Acanthocercus blitt et tema med stor relevans og interesse. Med tiden har Acanthocercus vist seg å være et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og skaper debatter, motstridende meninger og endeløse refleksjoner. Betydningen av Acanthocercus ligger i dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet, fra politikk til populærkultur. På samme måte har Acanthocercus vært gjenstand for studier og forskning, og har gitt opphav til en rekke fremskritt og oppdagelser som har revolusjonert vår forståelse av verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen av Acanthocercus og dens innflytelse på ulike samfunnssfærer.
Acanthocercus | |||
---|---|---|---|
Acanthocercus atricollis
| |||
Nomenklatur | |||
Acanthocercus Fitzinger, 1843 | |||
Hører til | |||
agamer, skjellkrypdyr, sauropsider | |||
Økologi | |||
Antall arter: | 8 | ||
Utbredelse: | Afrika, Arabia | ||
Inndelt i | |||
|
Acanthocercus er en slekt med agamer. De fleste artene lever på Afrikas horn og Den arabiske halvøy, men den trelevende Acanthocercus atricollis har en vid utbredelse i det østlige og sørlige Afrika.
Medlemmene i denne slekten ble tidligere regnet til Agama, men S.M. Moody viste i 1980 at denne slekten var parafyletisk, og fordelte artene på fire slekter.[1] En av disse slektene ble kalt Stellio. Det har seinere vist at dette navnet er ugyldig av tekniske årsaker (nomen dubium), og at artene i Stellio tilhørte to ulike klader. På grunn av dette er de asiatiske artene nå plassert i Laudakia, og artene fra Afrika og Arabia i Acanthocercus.[2]