I dagens verden har Laudakia blitt et tema av allmenn interesse som dekker et bredt spekter av aspekter. Fra politikk til teknologi, kultur og samfunn har Laudakia satt et betydelig preg på hvert av disse områdene. Med et gjennomslag som overskrider grenser og generasjoner, har Laudakia blitt et møtepunkt for refleksjon, debatt og handling. I denne artikkelen skal vi utforske hvordan Laudakia har påvirket og formet ulike aspekter av livene våre, samt utfordringene og mulighetene det gir for fremtiden.
Laudakia | |||
---|---|---|---|
![]() hardun
| |||
Nomenklatur | |||
Laudakia Gray, 1845 | |||
Hører til | |||
agamer, skjellkrypdyr, sauropsider | |||
Økologi | |||
Antall arter: | 20 | ||
Habitat: | klipper og steinete steder | ||
Utbredelse: | Europa, Asia | ||
Inndelt i | |||
Laudakia er en slekt med store agamer, som lever fra det østre middelhavsområdet til India, Tibet og Xinjiang. Artene i slekten har ikke strupesekk, eller ryggkam. I motsetning til de fleste andre agamer kan de kaste fra seg halen om en fiende angriper.[1]
Medlemmene i denne slekten ble tidligere regnet til Agama, men S.M. Moody viste i 1980 at denne slekten var parafyletisk, og fordelte artene på fire slekter.[2] En av disse slektene ble kalt Stellio. Det har seinere vist at dette navnet er ugyldig av tekniske årsaker (nomen dubium), og at artene i Stellio tilhørte to ulike klader. På grunn av dette er de asiatiske artene nå plassert i Laudakia, og artene fra Afrika og Den arabiske halvøy i Acanthocercus.[3]