Afrikas horn

I denne artikkelen skal vi utforske Afrikas horn, et tema som har vakt både interesse og debatt de siste årene. Afrikas horn har vært gjenstand for studier og forskning innen ulike disipliner, og dens innvirkning på samfunn og kultur er ubestridelig. Gjennom historien har Afrikas horn spilt en avgjørende rolle i utviklingen av menneskeheten, og dens innflytelse er fortsatt relevant i dag. Slik sett er det vesentlig å kritisk og objektivt analysere fenomenet Afrikas horn, dets implikasjoner og dets mulige konsekvenser i vår samtidsverden.

Afrikas horn er den østligste delen av Det afrikanske kontinent. Den enorme trekantformede «halvøya» grenser mot Adenbukta i nord og strekker seg ut i Indiahavet der Kapp Guardafui ligger ytterst. Området omfatter statene Somalia, Etiopia, Djibouti og Eritrea (markert med grønt på kartet).

Afrikas horn er en enorm trekantformet halvøy på nordøstkysten av Afrika som ender i en spiss som kan minne om hornet på et neshorn, noe som har vært opphav til navnet. Halvøya har kyststripe mot Det indiske hav i sørøst og mot Adenbukta i nord. Hele kyststrekningen tilhører Somalia, mens den etiopiske Ogadenørkenen ligger i den sentrale delen av halvøya. I tillegg til Somalia regnes imidlertid gjerne hele Etiopia, Djibouti og Eritrea også med til Afrikas horn.[1]

Stammer på spissen av Afrikas horn

På hornets spiss ligger den 275 meter høye klippen Kap Guardafui, også kalt Ras Assir. Afrikas østligste punkt, Ras Hafun, ligger litt sør for denne klippen.

Landene ved Afrikas horn har en fortid og nåtid preget av konflikter, både av etnisk, religiøs og politisk art.[2] I senere år har området dessuten måttet tåle flere langvarig tørker og sultkatastrofer.[3]

Referanser

  1. ^ Leraand, Dag. (2016, 4. mars). Afrikas Horn. I Store norske leksikon. Hentet 24. juni 2017 fra https://snl.no/Afrikas_horn.
  2. ^ Berit Ellingsen (2008) Religion og konflikt ved Afrikas horn. forskning.no, 6. desember 2008. Besøkt 2017-06-24
  3. ^ Espen Røst (2017) «Hadde vi visst at tørken skulle vare, ville vi slaktet dyrene i stedet for å se dem dø sakte» Arkivert 30. juni 2017 hos Wayback Machine.. Bistandsaktuelt, 16. mars 2017. Besøkt 2017-06-24

Eksterne lenker