Denne artikkelen tar for seg A-moll, et tema av stor relevans og interesse i dag. A-moll er et tema som har skapt debatt og diskusjon på ulike områder, og vekket interessen til eksperter, akademikere og folk generelt. Gjennom historien har A-moll spilt en avgjørende rolle i samfunnet, og dens betydning fortsetter i samtiden. Slik sett er det viktig å utdype kunnskapen og forståelsen av A-moll, analysere dens implikasjoner, utfordringer og muligheter. Gjennom denne artikkelen søker vi å tilby en fullstendig og avslørende visjon av A-moll, som beriker debatten og forståelsen av dette svært relevante emnet.
a-moll | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Parallelltoneart | C-dur | ||
Varianttoneart | A-dur | ||
Dominant | e-moll | ||
Subdominant | d-moll | ||
Toner i skalaen | A, H, C, D, E, F, G, A |
a-moll er en toneart i toneslekten moll, som bygger på grunntonen A. Tonearten benytter ingen fortegn. Betegnelsen a-moll brukes også om den tilhørende skalaen og grunnakkorden til denne tonearten.
Skalaen består av tonene A, H, C, D, E, F og G.
På piano er a-moll den eneste molltonearten som benytter seg av kun de hvite tangentene. Dette er grunnen til at pianokurs ofte begynner med a-moll eller parallelltonearten C-dur. Trolig er dette også årsaken til at technomusikken i sin begynnelse benyttet seg mest av a-moll.
Klassisk:
Moderne:
Diatoniske skalaer og tonearter | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
![]() |
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
små bokstaver står for moll tallene til venstre indikerer hvor mange kryss eller b-er det er i toneartene |