I dag er Våla et tema som har fått aktualitet på ulike samfunnsområder. Enten på det politiske, sosiale, økonomiske eller teknologiske området, har Våla blitt et konstant samtaleemne. I flere år nå har Våla stått i sentrum for debatter og skapt blandede meninger. Men etter hvert som tiden går, er det tydelig at Våla fortsetter å være en svært viktig sak som fortjener å bli analysert i detalj. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Våla og undersøke dens innvirkning på verden i dag.
Våla | |||
---|---|---|---|
Land | ![]() | ||
Kommune | Ringebu | ||
Lengde | 4,9 km | ||
Nedbørfelt | 314,75 km² | ||
Middelvannføring | 4,71 m³/s | ||
Start | Samløpet av Nordåa og Søråa | ||
– Høyde | 315 moh. | ||
– Koord. | 61°33′29″N 10°09′18″Ø | ||
Fjerneste kilde | Ramstjønnet | ||
– Høyde | 1 077 moh. | ||
– Koord. | 61°43′44″N 10°08′20″Ø | ||
– Vannstreng | Nordåa - Muvatnet | ||
Munning | Gudbrandsdalslågen ved Ringebu | ||
– Koord. | 61°31′17″N 10°08′10″Ø | ||
Våla er ei elv i Ringebu kommune i Innlandet. Den har sine kilder i fjellområdene sør og øst for Rondane nasjonalpark, og munner ut i Lågen ved Ringebu sentrum (Vålebrua). Elva drenerer et nedbørsfelt på 314,75 km².[1]
Selve Våla er bare 5 km lang, og dannes ved samløpet av de to hovedgreinene, Nordåa og Søråa, like nord for Ringebu. Regnet fra Nordåas fjernest tilløp vest for Muvatnet i Rondane er elva rundt 30 km lang. Fra samløpet mellom Nordåa og Søråa renner elva gjennom et dypt gjel, før den renner ut på elvesletta mot Lågen. På den siste strekningen før munningen renner den slakt gjennom sentrum av Ringebu.
Elva er utbygd til kraftproduksjon i Vinkelfallet kraftverk, og den øverste tredjedelen av elva er oppdemt til inntaksmagasin ved en 40 meter høy demning. Mellom demningen og utløpet fra kraftverket er elva for det meste tørrlagt, unntatt i flomperioder. Strekningen fra kraftverket til munningen i Lågen er sterkt kanalisert.